Khashoggi-saken
Fredag 28. september besøker Jamal Khashoggi konsulatet fordi han må ordne med et dokument. Han får beskjed om å komme tilbake uken etter. I helgen får han telefon fra konsulatet som ber ham hente dokumentet tirsdag 2. oktober.
2. oktober klokken 03.13 lander et privatfly med ni saudiarabere i Istanbul. Flyet kommer fra Riyadh i SaudiArabia, og noen av passasjerene har diplomatpass.
Klokken 13.14 går Khashoggi inn på konsulatet. På forhånd har han gitt sine to telefoner til kjaeresten.
Omtrent klokken 16, forlater seks biler med saudiarabiske tjenestemenn konsulatet.
Cirka klokken 17.15 lander enda et fly med saudiarabiske tjenestemenn i Istanbul. Flyet forlater flyplassen etter en times tid med kurs for Riyadh.
Klokken 22.46 forlater flyet som ankom natt til tirsdag, Istanbul. Det flyr til Dubai.
3. oktober melder nyhetsbyrået Reuters at Jamal Khashoggi har forsvunnet.
6. oktober starter tyrkiske myndigheter en etterforskning. Dagen etter sier tyrkiske kilder at de mistenker at Khashoggi er blitt drept inne på konsulatet og at de
15 saudiarabiske statsborgerne ble fløyet til Tyrkia for å utføre operasjonen. SaudiArabia avviser anklagene.
11. oktober skriver Washington Post at tyrkiske tjenestemenn har fortalt amerikanske tjenestemenn at de har lyd- og videoopptak som beviser at Khashoggi ble drept inne på konsulatet. tønne råolje kan stige dramatisk.
Direktøren for den statlige TV-kanalen Al-Arabiyya, Turki al-Dakhil, publiserte søndag en kommentar hvor han advarte om at sanksjoner og saudisk motsvar kunne trekke den nåvaerende oljeprisen på rundt 630 kroner per fat til over 3000 kroner.
Økonomi under press
De fleste analytikere vurderer at det er et element av bløff i den meldingen, for SaudiArabias økonomi er basert på oljeeksport og det kan også gi tilbakeslag. Helt umulig er det likevel ikke, mener flere analytikere.
– I den nåvaerende situasjonen kan man si at Saudi-Arabia har gode kort på hånden, for forsyningen er begrenset. Venezuela har store problemer og i Iran har produksjonen falt etter at USA gjeninnførte sanksjoner, sier oljeanalytiker Jens Naervig Pedersen fra Danske Bank.
Saudi-Arabia står for litt mer enn 10 prosent av verdens oljeforsyning, og selv en mindre reduksjon av oljeeksporten vil ramme resten av verden hardt i form av blant annet økninger på bensinprisene.
I den forbindelse må man samtidig huske at Saudi-Arabias økonomi for øyeblikket er under press, blant annet på grunn av den kostbare krigen i Jemen, som kongedømmet er involvert i. Arbeidsløsheten i landet er på 13 prosent.
Og det saudiske aksjemarkedet måtte notere et fall på 7 prosent etter meldingen om at Saudi-Arabia vil svare på eventuelle amerikanske sanksjoner, skriver The Guardian.
Arbeidsplasser
Saudi-Arabia er dessuten verdens nest største importør av våpen og 61 prosent av denne importen kommer fra USA. Det gjør kongeriket til USAs største våpenkunde.
I 2017 skrev landet under på kontrakter for 17,5 milliarder dollar, tilsvarende snaue 143 milliarder kroner. I fjor underskrev president Donald Trump i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh en avtale om amerikansk våpensalg til kongedømmet de neste årene for ikke mindre enn 900 milliarder kroner.
Det handler om svaert mange arbeidsplasser i USA, og Donald Trump har tidligere sagt at han ikke ønsker at SaudiArabia flytter sine bestillinger til andre våpenproduserende land.
Trump er imidlertid under press for å ta affaere overfor kongedømmet – med tydelig handling. Presset kommer både fra republikanere og demokrater. Saken er langt fra over.