Fløen-beboere mener bystyret ble ført bak lyset
For to år siden sendte beboerne varsel om skråningen som kunne rase. Likevel foretok ikke kommunen grundig undersøkelse før etter at bystyret hadde valgt nettopp den traseen for Bybanen.
– Bystyret valgte alternativet som skaper mest trøbbel for oss, og gir størst ødeleggelser. Dersom de hadde visst at det var rasfare i tillegg, ville de sikkert valgt et annet, sier Jorunn Egge, beboer i Fløen.
Sammen med rundt 50 naboer deltok hun på informasjonsmøtet om rassikringen som nå skal foretas i Fløen, etter at en rapport nylig konkluderte med at en skråning i området er rasfarlig.
800 lastebiler med stein
Skråningen ble undersøkt i forbindelse med utbyggingen av Bybanen til Fyllingsdalen.
Banen skal gå inn i fjellet ved parsellhagen i Fløen, like ved den rasfarlige skråningen.
For beboerne betyr sikringsarbeidet at det skal kjøres 700–800 lastebillass med stein inn i området, som skal fylles i skråningen for å redusere vinkelen.
Da må skogholtet i skråningen først hogges ned. Etterpå vil Bybanen Utbygging legge jord på toppen av fyllingen og beplante den på nytt.
– Men det vil selvsagt ta mange år før området er tilbake til slik det er i dag, medgir Bergen kommunes plansjef, Mette Svanes.
Mindre grøntområde
Johannes Magnus, styreleder i Fløenbakken 50–52, er bekymret både for anleggsarbeidet, og på lang sikt for at blokkene skal miste deler av grøntarealet sitt.
– Dette er et unikt boområde, med mange barnefamilier. En av grunnene er dette grøntarealet. Nå vil en del av det dekkes av stein, sier han.
– Fare uavhengig av Bybanen
Svanes sier hun har forståelse for at dette er et inngrep som berører mange. Samtidig mener hun at det på lang sikt kan vaere positivt for beboerne.
– Rasfaren har vaert der uavhengig av bybanebyggingen. Nå får man sikret skråningen permanent, og Bybanen Utbygging tar kostnaden. Dessuten kan beboerne vaere med å påvirke utformingen og beplantningen i fremtiden, sier hun.
Juni 2017: «Ikke rasfare»
Flere av beboerne var opptatt av når kommunen fikk vite om rasfaren i skråningen.
For to år siden sendte nemlig velforeningen en bekymringsmelding om faren.
Svanes svarte at de hadde fått innspill underveis, men at det først var nå i oktober informasjonen om at det burde gjøres sikringstiltak kom.
Konsulentselskapet Sweco laget en rapport i forkant av bystyrebehandlingen der de konkluderte med at det ikke var rasfare, men at det måtte gjøres flere undersøkelser. Flere feil ble påpekt i rapporten, men det fikk ikke byrådet til å endre sin innstilling.
Da bystyret vedtok traseen, ble det også vedtatt en merknad der det het at «bystyret forutsetter at rapport om skredfare/ sikring i anleggsperioden har vaert gjenstand for nødvendig kvalitetssikring og at anbefalte tiltak følges nøye».
– Men en slik kvalitetssikring forelå altså ikke. Dermed ble bystyret ført bak lyset, sier Hans Ebbing, som også bor i nabolaget.
– Bordet fanger
– Bordet fanger. Dersom denne rasfaren hadde vaert tydelig for bystyret, kunne de valgt annerledes. Nå er det for sent, sier nabo Astrid Sirnes.
Verken Svanes eller utbyggingssjef Terje Simmenes i Bybanen Utbygging er enig i at bystyret var for dårlig informert, og at rasfaren kunne endret trasévalget.
– Også det andre aktuelle alternativet ville vaert problematisk i forhold til denne skråningen, mener Simmenes.
Svanes beklaget
Svanes understreket at Swecos første rapport ikke skulle vaere så grundig som en senere undersøkelse måtte vaere, og at dette var påpekt for politikerne da de tok sin avgjørelse.
Én ting tok likevel plansjefen selvkritikk for:
– Vi inkluderte ikke denne skråningen i reguleringsplanen for Bybanen. Det burde vi ha gjort, og det vil jeg si beklager for. Jeg vet ikke om det hadde endret noe, men da ville i hvert fall beboerne visst at dette var et område som kunne bli berørt.