Statlige unnskyldninger
1992: I Norge startet de offentlige unnskyldningene da kong Harald talte ved partisanenes bauta i Kiberg i Finnmark. Han brukte ikke ordene unnskyldning eller beklagelse, men anerkjente at Norge «urettmessig kan ha påført enkelte store personlige belastninger i skyggen av den kalde krigen».
1997: Kongen beklaget ved åpningen av Sametinget «uretten som den norske stat har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.»
1998: Romanifolket fikk en unnskyldning fra regjeringen for overgrep og urett mot romanifolket. Den norske kirke ba like etter om unnskyldning for kirkens medvirkning til overgrepene.
2000: Statsminister Kjell Magne Bondevik beklaget i sin nyttårstale den norske stats behandling av krigsbarn og samer.
2012: Statsminister Jens Stoltenberg ba om unnskyldning overfor jødene i Norge.
2013: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ba på vegne av den norske stat om unnskyldning overfor krigsseilerne for behandlingen de ble utsatt for etter krigen.
2015: Statsminister Erna Solberg ba norske romfolk om unnskyldning for statens rasistiske ekskluderingspolitikk og de fatale konsekvensene dette fikk under andre verdenskrig.
Unnskyldningen til tyskerjentene følges ikke av penger, men statsminister Erna Solberg understreker at den vil gjøre det lettere å få Stortingets billighetserstatning.
– Det som skjedde med tyskerjentene må også ses på mot et bakteppe av fem års krig med grusomheter som ble avdekket i fredsdagene. Kan du forstå folks raseri?
– Dette er forskjellige historier. De var en veldig uensartet gruppe. Det kan ha vaert moralsk forargelse overfor kvinner som har fått penger eller latt seg besnaere av andre ting. Noen forelsket seg, helt enkelt.
– Noen mener at krigshistorien har vaert skrevet av menn, for menn, med fokus på våpen, haerer, slag, men ikke kvinner og barn?
– Jeg tror det var riktig. Før var det seierherrenes historier som ble fortalt. Men moderne fortelling om krig er jo ikke slik. Noe av grunnen til at dette skjer nå, er at noen har omtalt det som skjedde med tyskerjentene.
Samfunn begynner å svikte
– Hvordan tror du denne type problemstillinger ville blitt møtt i dagens Norge?
– Forhåpentligvis hadde myndighetene hatt en rettsstandard som gjorde at man behandlet dem på en bedre måte.
– Kunne det skjedd igjen at regjeringen din eller noen i øvre myndighetssjikt kunne vaere så følelsesstyrte at loven ble satt til side?
– Jeg skulle gjerne sagt nei til dét. Men dessverre lever vi i en verden hvor tidligere godt etablerte, liberale samfunn begynner å svikte på demokrati og rettsstat. Rettsvern, rettsorden og liberalitet er under angrep internasjonalt. Vi så det i deler av diskusjonen rundt flyktningstrømmen, og i land i Øst-Europa.
Artikkelforfatteren har utgitt bok om de norske tyskerjentene, og har skrevet flere artikler om samme tema i Bergens Tidende. Hun har også bidratt overfor statsminister Erna Solberg med publiserte opplysninger om norske myndigheters håndtering av kvinnene. Hun skal delta i programmet under markeringen onsdag.