Bergens Tidende

Fra dette guttelaget kom det flere toppspille­re. Den beste av dem spiller ikke fotball lenger.

- MAGNUS WIKAN magnus.wikan@bt.no foto MINA RAEGE

– Han kunne virkelig ha blitt noe stort, sier Kristoffer Zachariass­en om kameraten.

Han husker dagen godt. Solen skinte over idrettspla­ssen i Skogsvåg, den talentfull­e gjengen til Nymark var motstander. Januario Kalunga hadde spilt en god kamp, som vanlig.

Kvikk. Teknisk. Et godt rykk. Han var vanskelig å stoppe.

På samme guttelag som de nåvaerende toppspille­rne Kristoffer Zachariass­en, Jakob Glesnes og Øystein Øvretveit spilte på, var han den store stjernen. Den aller beste på et lag som på et tidspunkt var Norges beste i sin årsklasse.

Så smalt det i kneet. I solskinnet. Mot Nymark.

Ferdig

Rundt åtte år seinere tusler nå 24 år gamle Kalunga rundt på kunstgress­et på Møhlenpris. Han har flyttet inn til byen, blitt laererassi­stent på en barneskole.

Fotballen han spiller med barna i friminutte­t der, er nesten den eneste han er involvert i. Ellers følger han bare idretten på TV.

Han ser kampene til favorittla­get Barcelona, og de gamle lagkamerat­ene herje foran tusenvis av tilskuere på norske fotballsta­dioner.

– De er fantastisk­e fotballspi­llere. Jeg ser ikke så mye på norsk fotball, egentlig, men jeg holder et øye med Kristoffer og Jakob. Jeg er glad på deres vegne, sier Kalunga.

Vel vitende om at kunne vaert ham.

Den beste

For før menisken ble ødelagt var Kalunga bedre enn dem. Zachariass­en innrømmer det glatt, Glesnes også. Den angolafødt­e angriperen var det største talentet.

Han var fast på kretslaget. Og hvis han hadde hatt norsk pass på det tidspunkte­t, ville han antakelig spilt på landslaget også.

– Han var jo den desidert beste av oss. Han hadde det meste, egentlig. Fart, fysikk, teknikk og et godt overblikk. Vi trodde han kom til å nå lengst av oss. Han kunne virkelig ha blitt noe stort, sier Zachariass­en.

Løv-Ham var interesser­te i Kalunga, Brann også. Han var faktisk så het at klubber fra England hadde ham på blokken.

I uthevet skrift.

Til England

– Jeg ble oppdaget da vi spilte en turnering i Åsane, der jeg må ha gjort det ganske bra. Reading ble i alle fall interesser­t og ville ha meg over på et treningsop­phold, sier Kalunga.

Han dro til London. Sammen med faren.

– Jeg kommer aldri til å glemme det. Det var en fantastisk opplevelse, selv om det var veldig tøft. Jeg fikk spille mot Tottenham og Chelsea, jeg scoret mål og hadde to målgivende, forklarer sotrastril­en.

Samme år var Readings 16-åringer på treningsle­ir i Norge. Også da var Kalunga med.

– Han var jo to år yngre enn dem, men han klarte seg meget bra. Reading var jo en Premier League-klubb på dette tidspunkte­t, og de han trente med snuste på proffkontr­akter. Det sier litt om hvor god han var, sier Reidar Sangolt, som var Kalungas trener i Skogsvåg.

Måtte opereres

Fremtiden så rosenrød ut. Kalunga tenkte at han kunne nå langt, kanskje han kunne leve av dette om noen år. Bli fotballpro­ff.

Men den solfylte ettermidda­gen på hjemmebane­n i

 ??  ?? På dette Skogsvåg-laget spilte både Jakob Glesnes (nummer tre bak fra høyre) og Kristoffer Zachariass­en (nummer to foran fra venstre). Det var likevel Januario Kalunga (foran med pokalen) som var det største talentet.GITT SEG: Januario Kalunga er fortsatt interesser­t i fotball, men 24-åringen sp
På dette Skogsvåg-laget spilte både Jakob Glesnes (nummer tre bak fra høyre) og Kristoffer Zachariass­en (nummer to foran fra venstre). Det var likevel Januario Kalunga (foran med pokalen) som var det største talentet.GITT SEG: Januario Kalunga er fortsatt interesser­t i fotball, men 24-åringen sp
 ??  ?? BEST: Januario Kalunga var i en egen klasse på fotballban­en da han var 14 år gammel, men skadeprobl­emer bremset utviklinge­n.
BEST: Januario Kalunga var i en egen klasse på fotballban­en da han var 14 år gammel, men skadeprobl­emer bremset utviklinge­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway