Spillavhengighet
«Ludomani», som danskene kaller det, er avhengighet av pengespill.
Verdens helseorganisasjon definerer spillavhengighet som en spillemessig forstyrrelse som dominerer personens liv på bekostning av sosiale, jobbmessige og familiemessige verdier og forpliktelser. Avhengigheten utvikler seg ofte over flere år.
Risikospilleren blir stadig mer opptatt av spill og bruker stadig mer penger på spill, uten at dette griper veldig inn i resten av livet.
Problemspilleren bruker stadig mer penger og tid på spill. Spill legger beslag på mye energi, både fysisk og psykisk. Problemspilleren forsøker å skjule sitt problem.
Den spillavhengige nedprioriterer venner, utdannelse/ arbeid og fritidsinteresser. Gjelden vokser, og det er fare for at vedkommende isolerer seg.
Trenger du hjelp? Ta kontakt med fastlege, Spillavhengighet Norge eller Hjelpelinjen. som flommer over på TV. Det burde vaere ulovlig å reklamere for spill så aggressivt. Hvorfor ikke gjøre det ulovlig, som med sigaretter og alkohol? spør han.
I Danmark er det over 40 selskap som har lisens på å tilby spill – ikke som i Norge, der Norsk Tipping og Rikstoto har monopol. Akkurat dét tror Steensen har liten betydning. Han mener det verste er all reklamen folk utsettes for.
– Hvis ikke noe skjer, tror jeg det vil vaere langt flere spillavhengige om fem-ti år, sier Steensen, som mener at laering om spillvaner burde vaere obligatorisk i skolen.
– Forebygging blant unge mennesker er det aller viktigste. Se bare på hva barn i tiårsalderen holder på med på dataen.
Solgte hasj som 14-åring
24-åringen kan fortelle om en vanskelig barndom. Penger var det ikke all verden av.
– Jeg begynte å stjele da jeg var tolv, og jeg solgte hasj fra jeg var 14. Etter hvert begynte jeg også å spille på odds. Alt for å få inn penger, forteller han.
Narkotikamisbruk har også vaert en stor utfordring i Steensens liv. Selv om han har det bra nå, må han stå på for å få det til å gå rundt. Fortsatt har han en stor spillegjeld som må betales ned. Han jobber på McDonald’s og som kelner på et hotell, samt at han holder foredrag for Ludomani-senteret. I 2020 håper han å vaere gjeldfri.
– Et råd jeg vil gi til ungdommer er at de skal tenke igjennom hvem de henger med. I dag har jeg skikkelig streite venner, sier han og smiler.
En ting han er veldig glad for i dag er at han ikke gjorde alvor av å gjøre slutt på livet.
– Jeg var redd for å dø. Det å kunne hjelpe andre mennesker er så mye bedre. Jeg er glad for det jeg har, og jeg må bare akseptere det jeg har gjort. Det har uansett formet meg til den jeg er i dag, sier Steensen.
Sammensatte problemer
Sophie Lund ved Center for Ludomani i København har hatt Steensen som klient, og fryder seg over fremgangen hans.
– Rundt 80 prosent av klientene våre når målsettingen sin og kommer ut av avhengigheten. Derfor er dette arbeidet så givende, sier Lund. For å komme seg ut av avhengigheten er det gjerne mye som må på plass, for det er ofte sammensatte problemer med økonomi, rus og depresjon.
– Den første, store terskelen er å vaere åpen om problemene og søke hjelp, sier Lund, som er en av Danmarks fremste eksperter på behandling av spillavhengighet.
I begynnelsen av behandlingen kartlegges problemene hver enkelt har. Mange trenger rådgivning og hjelp i forhold til økonomi – hurtiglån med høye renter er et velkjent problem.
I Danmark kan man også utestenge seg selv fra alle spill på nettet gjennom Rofus – Spillemyndighedens Register Over Frivilligt Udelukkede Spillere. Samtaleterapien kan gjerne vare et års tid.
Forebygging blant unge mennesker er det aller viktigste. Lasse Naesgaard Steensen