Lovende start for «Kielergata»
Den nye norske TVserien har et interessant karaktergalleri jeg gleder meg til å se mer av.
skjønner vi at noe uhyggelig ulmer under den tilsynelatende perfekte overflaten, for Jonas har lik i lasten – bokstavelig talt.
Noe uforutsett skjer. Noen blir drept. Med det står Jonas’ hemmeligheter i fare for å avsløres, samtidig som han finner ut at han er langt fra den eneste i nabolaget som skjuler noe.
ALLEREDE NOEN MINUTTER inn i første episode sitter man altså med mange spørsmål om Jonas, hans fortid, og om hvordan ting vil utspille seg herfra.
Kristoffer Joner skulle opprinnelig spille hovedrollen i «Kielergata», men ble forhindret da han knakk foten under innspilling av «Skjelvet». Selv om Joner sikkert også hadde gjort Jonas til en spennende karakter, savner jeg ham på ingen måte.
DETTE ER IKKE KRITIKK av Joner, heller et stort klapp på skulderen til Thorbjørn Harr. Han klarer på kort tid å gjøre karakteren sin interessant på en måte som gjør det vanskelig å forestille seg noen andre i samme rolle. Jonas veksler mellom å vaere varm familiemann og kald morder, og Harr spiller øyeblikkene hvor temperaturskiftene inntreffer skummelt godt.
I episode to begynner det å hintes om hvem Jonas var, den gang han hadde et annet navn, et annet sted. En mystisk Ingrid Bolsø Berdal forklarer hvordan han skal starte sitt nye liv, med ny identitet, i Slusvik. Fremdeles er veldig få spørsmål besvart.
KARAKTERER MAN blir nysgjerrig på er det virkelig flust av i Slusvik. Småbyen minner meg som smått om «Fargo», med sine snåle, men gjenkjennelige innbyggere.
De innpåslitne, overentusiastiske naboene. Han småskumle fyren med hockeysveis. Politifolkene som kun har små skøyerstreker å ta hånd om, og spiser søtsaker på den lokale dineren i lunsjen. Han kverulante fyren som stjeler varer fra handlekurven din.
OG ENNÅ ER DET flere skuespillere vi vet er med i serien, som vi ikke har sett noe til.
Ved siden av Jonas er likevel den karakteren jeg til nå er mest spent på å se mer av hans bonusdatter Sofie. Ylva Fuglerud får frem det skiftende humøret til en sta tenåringsjente mye bedre enn jeg kan huske å ha sett i en dramaserie på lenge. SOFIE HAR OGSÅ sine hemmeligheter, som jeg lurer på om vil vise seg å vaere vanlig tenåringsdrama, eller utvikle seg til noe mørkere det også.
Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til neste episode av en norsk serie. Det er bare å håpe at «Kielergata» fortsetter like bra som sine to første episoder.
Filmanmelder