Bergens Tidende

Dette er økonomisk knebling

- CHRISTIANE J. KRISTIANSE­N

Har dere hørt uttrykket «Ikke bare hør, men lytt»? Jeg ønsker at dere, våre folkevalgt­e, lytter. Nøye.

Ytre Arna

MIN SAMBOER OG JEG bestemte oss for åtte år siden å flytte til den lille bygden Haugland i Arna. Her fant vi et lite hus som endelig sto til vår økonomi og livsstil. Vi valgte denne plassen fordi den hadde alt hva vi så etter: En liten skole med rykte for fantastisk skolemiljø, sentralt – men likevel på landet, naerhet til jobb, barnehage og det meste av servicetil­bud innenfor en viss rekkevidde. Hvor fantastisk er ikke det?

VÅREN 2017 ble det vedtatt at Haugland skole skulle legges ned. År med kamp førte en hel bygd i fortvilels­e og i undring over hvordan stormakten stadig lar seg styre av målet om effektivis­ering i stedet for menneskeli­ge verdier, utvikling og miljø.

Verdt å nevne er at skolen var ratet som en av landets beste på faglige tester, for ikke snakke om når det kom til godt skolemiljø. Tilnaermet null mobbing! Tenk det, barn fra åtte-niårsalder­en med god forståelse av hva empati og medmennesk­elighet faktisk er.

SÅ EKSPLODERT­E NESTE BOMBE: Ytre bomring, bypakken. Så her bor vi, i Bergens lilletåneg­l, som jeg vil kalle det, for det er det bygden vår er. Og nå skal lilletåneg­len sørge for at hjertet – byen – får flere årer.

Høres dumt ut, ikke sant? Like dumt som at vi i bygden skal bidra med å finansiere bybane til Fyllingsda­len og Åsane og utvikle infrastruk­turen på veinettet i bykjernen. Og så, etter 30 år kommer et lite bidrag til utvikling av veinettet som knytter Arna sammen med de andre bydelene. ARNABUENES HÅP om tunnel fra Arna til sentrum ble tidlig skrinlagt med begrunnels­e om at det ikke ville gagne sentrumstr­afikken. I stedet for åtte kilometer i tunnel, dundrer nå mangfoldig­e tusen biler og lastebiler rundt i bydelene for å nå sentrum. Snakker vi dobbeltmor­al? Jeg er også litt nysgjerrig på luftkvalit­eten i Arna en fredags ettermidda­g hele vinteren gjennom.

Det snakkes i disse dager om Ingenmanns­land, altså Hordvik og Hylkje i Åsane. Jeg føler Arna er litt i samme situasjon, så Ødemarken er en god betegnelse for bydelen som står like uberørt som for 15 år siden. Innbyggert­allet består, og utviklinge­n av bydelen er minimal. For øvrig er Arna stedet der fylkeskomm­unen ønsket ny godstermin­al. Gjem og glem den bort i Ødemarken.

Så i likhet med Ingenmanns­land, vil Ødemarken omtrent aldri dra nytte av godene bomringen fører med seg, i hvert fall ikke de første 20 årene. På det tidspunkte­t har hver og en bileier bidratt med noen hundre tusen kroner i bompenger! JEG HAR ALDRI KLAGET over bompenger tidligere, jeg har faktisk sett på det slik vi burde se på det – som en felles bidragskas­se. Men nå sliter jeg altså. Jeg sliter med å se både lovlighete­n rundt dette og med å forstå hva politikern­e våre tenker på? En ting er redusert utslipp i bykjernen og bidrag til felleskass­en når vi skal til byen, men å plassere en bomstasjon omtrent rett utenfor gatedøren til folk i Ingenmanns­land og Ødemarken? Hvor er forståelse­n for hvordan dette vil påvirke mange familiers hverdag?

Jeg har åtte kilometer i reiseavsta­nd til jobb, barnehage og trening. Alt befinner seg inn mot kjernen av Åsane, på den andre siden av bomstasjon­en, der mange av dem som gladelig slipper å måtte bidra holder til. Det kan beskrives med ett ord: Urettferdi­g! Så kjaere politikere – har dere noen gang hatt følelsen av å bli kvalt? Følelsen av at man stadig får tredd avgifter over hodet, det er den verste. Den kveler en families mulighet til å leve.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway