50
Religiøse dissidenter i en romersk oaseby
Håkon Fiane Teigen disputerer 19.10 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen «Limbs of the Light Mind: The social world of a Manichaean community in fourth-century Egypt».
I år 277 ble Mani, «Lysets apostel», kastet i fangehullet til kong Bahram II av Persia, anklaget for å spre falske doktriner. Mani hadde utfordret det persiske presteskapets stilling, og forkynt en tro som forente hans egne åpenbaringer med laeren til andre Lys-apostler, isaer Jesus, Zarathustra og Buddha. Samme år døde han derfor i lenker. Hans tilhengere, kalt «manikeere», fortsatte å spre budskapet, tross forfølgelser.
På 1980-tallet begynte arkeologer å grave ut ruinene av Kellis, en liten romersk landsby i Dakhleh-oasen i vest-Egypt. I et boligkompleks her fant de store mengder greske og koptiske papyrustekster. De hadde tilhørt lokale familier som levde på 300-tallet, i perioden da Romerriket ble kristent.
I avhandlingen benyttes disse papyrustekstene for å rekonstruere det sosiale nettverket til landsbyens manikeiske familier, og analysere rollen religiøs identitet spilte for dem. Nyere forskning har fremhevet at manikeere i Romerriket ofte identifiserte seg selv som kristne. Var så tilfelle i Kellis? Hvordan skilte de seg i så fall fra andre kristne?
Avhandlingen argumenterer for at de troende i Kellis forholdt seg både til generelle kristne og til spesifikt manikeiske tradisjoner. De knyttet også an til et vidtomspennende nettverk, ledet av egne religiøse autoriteter i Nildalen. Slik kultiverte de en distinkt identitet, og tok del i en manikeisk kirke som favnet hele Egypt. Videre argumenteres det for at den manikeiske kirke utgjorde et velorganisert alternativ til den dominerende, «ortodokse» kristne kirke. Sistnevntes ledere svarte da også med å svartmale manikeerne som kjettere.
Håkon Fiane Teigen (f. 1987) har en mastergrad i historie fra UiO. Disputasen finner sted 19.10 kl. 09.30 på Sydneshaugen skole.