Blankt nei til vetorett
Bare Senterpartiet vil gi kommuner siste ord om bygging av nye vindkraftverk.
Gulen kommune i Sogn og Fjordane sa nei til Dalsbotnfjellet vindkraftverk. NVE ga likevel konsesjon, og Olje- og energidepartementet skal nå avgjøre striden.
Velkjente fjell
Spørsmålet om kommunenes makt er høyaktuelt også fordi myndighetene er i ferd med å utpeke fremtidige områder for vindkraftutbygging i alle landets fylker.
Det skjer i forbindelse med den nasjonale rammen for landbasert vindkraft som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal legge frem neste år.
Velkjente fjell
Blant de 43 områdene som nå analyseres, er deler av Stølsheimen og Nordhordland, Folgefonnhalvøyen, fjellene rundt Voss og Myrkdalen og områdene mellom Bergsdalen og Kvam.
En rundspørring BT har gjort hos energi- og miljøpolitikere på Stortinget, viser at kommunene ikke kan forvente økt innflytelse i behandlingen av vindkraftsaker. Den endelige avgjørelsen skal fortsatt fattes sentralt, med NVE som konsesjonsmyndighet og Olje- og energidepartementet som klageinstans.
Da Frp var i opposisjon på Stortinget, fremmet de forslag om kommunal vetorett mot vindkraftutbygging.
Nå sitter partiets egen KjellBørge Freiberg som statsråd i Olje- og energidepartementet. Men han ønsker ingen reservasjonsrett for lokale myndigheter. Freiberg understreker i en e-post at «vertskommunenes syn alltid vil vaere tungtveiende, men at sakene må avgjøres etter en totalavveining av fordeler og ulemper for allmenne og private interesser».
Unntaket er Sp
Senterpartiet er eneste parti som vil gi kommunene myndighet til å bestemme over vindkraftutbygging.
– Vi er opptatt av lokalt selvstyre, og vil derfor tillegge lokale myndigheter avgjørende rett i disse sakene, sier stortingsrepresentant Ole André Myhrvold.
Vetoretten bør gjelde uansett om kommunen ender på et jaeller nei-standpunkt, mener han.
– Utbygging av vindkraft krever ofte store landareal, og er synlig fra enda større områder. Det vil påvirke miljøet både der de står og i et stort omland. Samtidig ligger det noen klare oppsider for lokalsamfunnet i etableringen av vindkraft, for eksempel arbeidsplasser og potensielle skatteinntekter, sier Myhrvold.
– Naturens vetorett
SVs energipolitiske talsmann Lars Haltbrekken mener det bør veie tungt dersom en kommune sier nei til utbygging.
– Men i alle utbyggingssaker er hensynet til naturen viktigst. Om noen skal ha vetorett i utbyggingssaker er det naturen, sier han.
Haltbrekken viser også til at en kommune kan si nei av andre årsaker enn naturhensyn.
– For eksempel kan man tenke seg at en kommune sier nei fordi man mener kommunen får for lite igjen. Blir løsningen at kommunen kommer bedre ut av det og så godtar utbyggingen, blir resultatet for naturen like skadelig, sier han.
Turbiner i kulturlandskapet
Heller ikke MDG støtter kommunal vetorett, ifølge partiets talsperson og stortingsrepresentant Une Bastholm.
– Kommunene skal høres og innsigelsene deres må tillegges vekt, sier hun, og fortsetter:
– Vi bør diskutere å flytte vindkraftutbyggingen ut av den urørte naturen og inn i kulturlandskapet. I resten av verden står vindturbinene der veiene og kraftledningene er. Det kan bli mye billigere og ødelegge mindre, sier Bastholm.
Kan dempe konflikter
Høyres Liv Kari Eskeland tror den kommende nasjonale rammen for vindkraft kan dempe konfliktnivået mange steder.
– Lokalt selvstyre er viktig for regjeringen. Vi ønsker ikke vetorett, men må balansere alle hensyn, også de lokale. Det er noe som gjøres i alle de konsesjoner NVE gir i tråd med energiloven i dag, sier Eskeland.
Arbeiderpartiets energipolitiker Runar Sjåstad mener det ikke er nødvendig å endre dagens system. Venstres Ketil Kjenseth og KrFs Tore Storehaug vil heller ikke åpne for kommunal vetorett.
– Men vertskommunenes synspunkter skal tillegges stor vekt i behandlingen av konsesjonssaker, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget.