Bergens Tidende

Hun ble advart av søsteren mot å flytte til Bergen

- MAGNUS WIKAN magnus.wikan@bt.no foto FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

Til tross for advarsler har Sandvikens Amanda Pérez (24) følt seg hjemme i Bergen fra dag én. Nå skal mexicanere­n spille cupfinale for sin nye klubb.

Hun har ikke vaert vant med å tilpasse seg nye miljøer. I oppveksten spilte hun alltid for samme klubb i California, og collegelag­et hun etter hvert ble en del av, var det samme storesøste­ren hadde spilt på noen år tidligere.

Omgivelsen­e

Nesten familiaere.

Så da Amanda Pérez (24) bestemte seg for å flytte til Bergen for å bli fotballpro­ff, var søsteren snar med å advare henne.

Seks år eldre Verónica hadde jo vaert proff i Sverige tidligere. Hun visste godt hva som ventet.

Et kaldere miljø. Spissere albuer.

–Hun forberedte meg på at jeg kanskje ikke kom til å passe inn, at lagvenninn­ene kanskje ikke kom til å vaere mine beste venner. Det kom kanskje ikke til

var

trygge. å vaere den samme fellesskap­sfølelsen lenger. Hun mente jeg måtte bli tøffere, forteller Pérez.

Tatt godt imot

Det er noen dager siden Sandviken kvalifiser­te seg til cupfinalen. Pérez, som bor like ved, har tuslet opp til klubbhuset på Stemmemyre­n, der drikker hun kaffe og småprater med klubbens ildsjeler.

Latteren sitter løst. Den amerikansk­fødte mexicanere­n er midtpunkte­t.

Hverdagen i Bergen er en helt annen en den søsteren skisserte.

– Allerede den første uken ringte jeg henne og sa: «Takk for rådene, men jeg tror ikke jeg trenger dem». Jeg brukte bare noen treninger på å finne meg til rette, sier Pérez.

Selv om januarkuld­en var overvelden­de, gjorde varmen fra hennes nye lagvenninn­er, treneren og menneskene rundt klubben overgangen myk.

De spurte om hun vil vaere med å se fotballkam­per og inviterte henne på middag. Introduser­te henne for fenomenet tacofredag, som mexicanere­n først trodde var en spøk.

–Jeg bare lo, men det er jo faktisk en greie. Selv om det ikke er taco de spiser, sier Pérez og ler.

Med søsteren som forbilde

Gjennom deltidsjob­ben i klubbens fotballfri­tidsordnin­g har hun også laert seg litt norsk, vanlige høflighets­fraser og forskjelli­ge fotballutt­rykk. Hun er blitt integrert på en helt annen måte enn søsteren.

– Hun er en strålende person og fotballspi­ller, så det gikk veldig bra for henne også, altså. Men jeg er litt mer utadvendt, så jeg har nok lettere for å sosialiser­e meg med resten av gruppen utenfor banen, sier 24-åringen.

Selv om rådene fra Verónica var feilslåtte denne gangen, vil hun alltid vaere en person Amanda lytter til. Storesøste­ren har vaert Sandviken-spillerens forbilde fra de var barn, og hennes ultimate mål er å kunne få en liknende karriere.

Verónica Pérez har blant annet 84 landskampe­r for Mexico på CV-en.

– Jeg har alltid fulgt med på det hun gjør, og hun har vist meg hva som kreves. Da hun kom hjem til oss spiste hun riktig, trente riktig og gjorde alle de riktige tingene. Hun har vaert en jeg kan strekke meg etter, sier Pérez.

Roser Sandviken

Derfor var hun aldri i tvil om at hun skulle reise til Europa. Hun ba agenten finne en klubb til henne, og Sandviken var de første som meldte sin interesse.

Pérez bestilte en flybillett umiddelbar­t. Det angrer hun ikke på i dag.

–Dette har vaert et fint sted å vaere i min første proffseson­g. Når man naturlig blir en del av et miljø, er det også mye lettere å føle seg komfortabe­l. Og er man komfortabe­l utenfor banen, er det mye lettere å vaere det på, sier hun.

Derfor har oppholdet også vaert en sportslig suksess. Etter litt innkjøring­sproblemer i starten, har hun siden vaert en sentral brikke i Alexander Straus’ lag - som har overrasket stort denne sesongen.

Ved å kjempe om medaljer i serien og ta seg til helt cupfinalen.

– Standarden er høyere her enn det jeg er vant med. Alex er også en fantastisk trener. Treningene er mye mer intensive og vi har et mye større fokus på taktikk. Jeg elsker det. Vi bruker ikke bare mye tid på å spille fotball, men også på å forstå spillet, sier Pérez.

– Behandler folk med respekt

Straus gjengjelde­r rosen.

– Hun er en god spiller, men jeg er også veldig glad i vesenet. Hun har en amerikansk «attitude», som har vaert en berikelse for oss. I tillegg snakker hun tilnaermet norsk allerede. Hun har integrert seg i gruppen, og vaert helt fantastisk, sier treneren.

– Hvorfor har Sandviken lyktes så godt med integrerin­gen av importspil­lerne?

– Jeg tror ikke vi gjør så mye annerledes enn alle andre. Vi behandler folk ordentlig og respektere­r deres bakgrunn og kultur, sier Straus, og legger til:

– Og så jentene er flinke til å ta vare på hverandre.

Det er Pérez enig i. Derfor kunne hun godt tenke seg å bli vaerende i klubben neste år også. Kontrakten løper ut etter sesongen.

– Jeg har hørt at de ønsker meg med videre, men ikke noe konkret. Jeg tenker uansett ikke så mye på det nå. Det er neste kamp som betyr noe, sier hun.

 ?? FOTO: BÅRD BØE ?? LØPSMASKIN: Amanda Pérez er med sin fysikk og utholdenhe­t en av krigerne på Sandvikens midtbane.
FOTO: BÅRD BØE LØPSMASKIN: Amanda Pérez er med sin fysikk og utholdenhe­t en av krigerne på Sandvikens midtbane.
 ??  ?? TRIVES: Amanda Pérez har funnet seg godt til rette i Sandviken-garderoben.
TRIVES: Amanda Pérez har funnet seg godt til rette i Sandviken-garderoben.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway