Kampen om medalje er også en kamp om å vaere den beste i byen
Med tre kamper igjen er målforskjell det eneste som skiller Sandviken og Arna-Bjørnar fra hverandre.
Det er en stund siden byens to beste fotballag på kvinnesiden har vaert i denne situasjonen. Med tre kamper igjen å spille kjemper faktisk begge om bronsemedaljen i Toppserien.
LSK Kvinner har allerede vunnet gullet, Klepp ligger an til å ta sølvet. Men syv poeng bak ligger både Arna-Bjørnar og Sandviken – med helt identiske poengsummer. 34 poeng.
Kampen om den siste medaljen, vil etter all sannsynlighet altså stå mellom dem. To bergensklubber, på hver sin side av byfjellene.
– Vi har selvsagt lyst til å komme over Arna-Bjørnar på tabellen og vinne bronse, men vi må ha fokus på oss selv. Vi får ikke gjort så mye med dem, sier Sandvikens Ingrid Spord.
Tøffe kamper
Begge lagene vil møte skikkelige utfordringer på veien. Arna-Bjørnar skal først møte Røa hjemme, dernest Vålerenga borte. Begge Oslo-lagene er fortsatt på skuddhold til å blande seg inn i toppsjiktet. I siste serierunde kommer serietoer Klepp til Arna.
Til helgen skal Sandviken til Karmøy for å møte den tidligere storheten Avaldsnes, som har hatt en skuffende sesong. Om to uker kommer Norges desiderte beste lag, LSK Kvinner, på besøk, og i siste serierunde venter et bortemøte mot bunnlaget Lyn.
– Både vi og Sandviken har tøffe kamper igjen, så det er lite som skiller. Det er helt åpent, egentlig, sier Maria Brochmann.
Arna-Bjørnars altmuligkvinne, som i år har spilt mest spiss, tør ikke å spå utfallet av innspurten. Men hun legger ikke skjul på at det vil vaere ganske viktig å ende over naboen på tabellen.
– Det handler jo om prestisje, selvfølgelig. Men vi har aller mest lyst på bronsen. Og tar vi den, så kommer vi også foran Sandviken, sier hun.
Diplomatisk
Prestisjen merkes også i klubbhuset på Stemmemyren. Selv om Sandviken i gode gamle dager var storesøster i søskenforholdet, har Arna-Bjørnar de siste ti årene tatt dem igjen og vokst fra dem.
2016-sesongen er faktisk den eneste gangen arnabuene ikke har hatt naboene bak seg i ligasystemet de siste tolv årene.
– For vår del er det viktigste å ta bronsen, og da kommer vi jo over Arna-Bjørnar på tabellen også. Jeg er mest opptatt av det vi holder på med selv, sier Sandviken-spiller Spord.
Det er også trener Alexander Straus.
– Det er ikke så mye prestisje for meg personlig, men jeg vet at det betyr mye for andre i klubben. Jeg er mest opptatt av det vi holder på med, ikke av hvem vi kjemper om medalje mot. For meg spiller det ingen rolle om Arna-Bjørnar gjør det bra eller dårlig, sier han.
Så er rivaliseringen ikkeeksisterende?
– Vi ønsker jo å vaere best i byen, så på banen er det jo en rivalisering. Utenfor banen er vi gode venner. Og så er det fantastisk bra for fotballbyen Bergen å ha to lag som kjemper om medalje i Toppserien. Så lenge vi ender foran Sandviken til slutt, er det helt kanon at de også har løftet seg, sier Brochmann.
Mye å spille for
Etter tre år uten noe å spille for mot slutten av sesongen, synes hun det er givende med en så nervepirrende innspurt.
– Det har vaert noen mellomår nå, så dette er fantastisk kjekt. Man får ekstra energi når mye står på spill, så vi må bare nyte det, sier hun.
For Sandviken er situasjonen den samme. Det begynner å bli en stund siden sist de kjempet om edelt metall.
– Vi spiller for å vinne hver kamp. Om vi blir nummer tre eller fire til slutt, viser bare hvor god vi har vaert i de enkelte kampene. Vi har vaert en toppklubb i 2018, uansett. Det er det som betyr noe for meg, sier Straus.
– Men det hadde jo selvsagt vaert gøy med både cupgull og medalje. Vi er jo grådige!