– Jeg er forberedt på hets
Therese Johaug er nervøs før sesongstarten allerede. Hun forbereder seg på det verste.
Tre år hadde gått siden hun sist reiste til i norditalienske alper for å gå på ski på en stadig mindre isbre. Men nå er hun tilbake. Og da norske langrennsløpere inviterte til pressedag, var det Johaug alle ville snakke med.
Først en prat med VG og VGTV, så Dagbladet og så resten av gjengen. De sto på rekke og rad og ventet. Therese Johaug var tilbake. Lyst hår, solbrun fra sommer og skiløping på isbreen i nesten 3000 meters høyde. Smil, latter, en gjenglemt telefon som pressesjef Gro Eide tok vare på.
– På en skala fra én til ti, så er dette en ren tier, sa hun.
Siden i vår har hun endelig vaert tilbake blant sine egne. Nå var hun på sin første tur til Val Senales siden 2015.
Mye motgang
Når langrennsløpere reiser til Val Senales, er det for å samle røde blodlegemer. Therese Johaug er en av de langrennsløperne som fortsatt sverger til det gamle opplegget med tre opphold i høyden i oppkjøringen til sesongen.
Hun gjorde det også da hun var utestengt etter dopingdommen, selv om hun aldri fikk prøvd seg med startnummer.
Samtidig som det handler om gleden over endelig å vaere tilbake, handler det like mye om to tunge år. Ikke nok med dopingdommen. I løpet av en drøy måned i høst mistet hun to gode venninner. Først omkom Vibeke Skofterud i en vannscooterulykke. Deretter døde en av hennes beste venninner, Ida Eide, plutselig under et mosjonsløp. Slikt setter spor.
– Hvor mye skal Therese Johaug tåle?
– Livet er brutalt, da. Det er veldig godt å sitte her og ikke vite hva som skjer i morgen. Jeg skal ikke bruke ordet urettferdig, men det er jo ikke måte på hvor mange trøkker dette laget vårt skal vaere nødt til å tåle. Samtidig står vi sterkt sammen og kan hjelpe hverandre.
– Hvordan får man frem viljen til å gå videre?
– Jeg henter mye styrke gjennom de fine folkene som jeg er sammen med hver dag. Det er gjennom dette en skjønner hvor mye idrett kan bety. Hvor mye energi man kan få bare ved å komme seg ut og løpe en tur.
Vil ikke avslutte med dette
– Har det vaert situasjoner hvor du kunne tenke deg at det enkleste hadde vaert å gi seg?
– Jeg skal innrømme at de tankene har kommet. Men så vet jeg innerst inne at jeg ikke skal gi meg med dette. Jeg har lyst til å gi det en sjanse til å komme tilbake og vise hva en er god for. Når jeg har stått gjennom disse to årene, så har jeg ikke lyst til å avslutte idrettskarrieren med det.
– Har det vaert en fordel å ha en samboer (Nils Jacob Hoff) som er toppidrettsutøver?
– Han vet jo hva dette handler om og hvor mye det betyr for meg. Jeg har hentet utrolig mye styrke gjennom å ha Nils Jacob i naerheten.
– Hvorfor tviholder du på det gamle høyderegimet med lange perioder i høyden?
– Jeg gjør det fordi jeg også vet at jeg har gått fort på ski når jeg har kjørt et vanlig høydeopplegg. Det har nå gått bra tidligere, og da føler jeg at det er riktig å ta vare på det.
– Ikke forvent for mye
– Hvordan forventer du at du blir mottatt når du kommer tilbake?
– Jeg tror jo at mange gleder seg over at jeg er tilbake. Men jeg må vaere forberedt på at det kommer både kommentarer og plakater med stikk til meg. Jeg får ikke gjort så mye med det. Jeg vet selv hva jeg har gjort og de rundt meg vet hva jeg står for. Jeg er forberedt på hets. – Forberedt?
– Vi så jo hva som skjedde da Martin Johnsrud Sundby var tilbake etter astmasaken i Kuusamo.
– Alle rundt deg, både lagkamerater og andre konkurrenter, tror at du kommer til å bli råsterk. Hva tror du?
– Jeg må be om at folk tar ned forventningene litt. Det er mange som går fort på ski, og det er mange som kan vinne. Vi må huske på at det er andre prosesser i livet mitt som har kostet krefter. Jeg har jo ikke konkurrert på to og et halvt år, så jeg vet ikke.
– Hvordan blir det når du tar på deg startnummer igjen på Beitostølen om en knapp måned?
– Nå kjenner jeg: Fader nå er det snart i gang igjen. Jeg tenker litt sånn: «Kan jeg ikke bare ligge på sofaen og se på? Jeg er jo nervøs allerede nå.»