Kristen+ sosialist = sant?
KrF er et protestantisk parti, de følger sin egen samvittighet. Og det gjør de langt mer enn at de følger lederen.
Ap-medlem og forfatter av boken «Kristendom og Marxisme»
SOM KRISTENSOSIALIST er jeg selvsagt glad for at du nå ønsker å «gå til venstre». Jeg tror dette vil passe bedre for dem som vil lovprise Gud fremfor Mammon. I boken din er du tydelig på at du setter den kristne omsorgstanken fremfor høyresidens kommersialiseringsprinsipper: «Det er ikke slik at mest mulig konkurranse fremmer kvalitet i alle sammenhenger».
Her kolliderer du tydelig med Høyre og Frp. Du trekker også på dine erfaringer i den økonomiske politikken hvor KrF ofte har stått naer venstresiden.
Det siste har nok sammenheng med at sosialetikken har fått en stadig sterkere plass blant kristne, jevnfør norske biskopers mange politiske utspill. Men tross åpenbare ideologiske forskjeller mellom kristne og nyliberalister, er jeg er i tvil om du makter å få partiet ditt med deg.
KRF ER ET PROTESTANTISK parti, av luthersk merke. I den lutherske tradisjonen er det enkeltmenneskets personlige tro som står i sentrum. Her er derfor «verdighet» og «samvittighet» viktige størrelser. Kristne av dette slaget lar seg selvsagt verken lokke eller true. De følger nemlig sin egen samvittighet. Og det gjør de langt mer enn at de følger lederen.
Det er dette poenget BTs politiske redaktør ikke har fått med seg når hun sier: «når partiledere leder, har folk det med å følge etter» (BT 8.10). Normalt ja, men ikke i KrFs tilfelle. For å si det enkelt: KrFerne er ikke katolikker som kan legge det moralske ansvaret over på paven.
For «hva gagner det vel et menneske om det vinner en politisk posisjon, men tar skade på sin sjel?» (fritt etter Mat. 16.26). Her skiller KrF seg saerlig fra Ap, hvor «førerprinsippet» står sterkt. Et eksempel kan vaere Jaglands ultimative krav om 36.9 prosent velgeroppslutning. Ifølge Stoltenberg var dette noe som ene og alene ble pønsket ut i Jaglands hode uten at noen i Ap hadde personlig mot til å protestere.
MEN SKAL KRF VAERE for «småkårsfolk»? Her er du nok, teologisk sett, på ville veier. KrF skal ifølge sin lutherske tradisjon vaere for alle (som tror) enten de er rike eller fattige.
Ved å sette småkårsfolket i sentrum, er det godt mulig at du naermer deg den «opprinnelige» Jesus, og dermed en Jesus som likner mer på min «helt». Men i den lutherske tradisjon er dette vranglaere. Og du har vel fått med deg hva Luther mente om de tyske bøndene da disse henviste til evangeliene i sin kamp for sosial rettferdighet? «Derfor må alle som kan, slå til, drepe, stikke ned, åpenlyst eller i det skjulte. For det er ikke noe mer skadelig, djevelsk eller giftig enn en bondeopprører”.
Legger du deg for sterkt opp til Luther, kan det vaere at selv dine gode venner i Senterpartiet snur ryggen til deg. For ikke å snakke om hva «Israel- vennene» i ditt parti vil si om Luthers sterkt antisemittiske synspunkter.
DEN ANDRE GRUNNEN til at mange KrF-ere protesterer mot veivalget ditt er at de oppriktig tror at sosialister ønsker å avkristne Norge. Og dét kan de faktisk ha gode grunner for å tro, gitt mange av de regimene som har gitt seg selv merkelappen «sosialistisk». Stalins lov «Om religiøse foreninger» ble raskt brukt som grunnlag for forfølgelser og henrettelser av både kristne og muslimer. Slik skilte teologistudenten Stalin seg noe fra sin forgjenger Lenin, som hadde et langt mer pragmatisk syn på de religiøse: «Arbeidere som tror på Gud må vi ikke bare slippe inn i partiet. Vi må bevisst gå inn for å verve slike arbeidere».
I NORGE HAR henvisningen til evangeliene i kampen for sosial rettferdighet en lang tradisjon, fra Marcus Thrane via Arne Garborg til «Forum for kristne sosialister» på 1970- tallet. Sistnevnte hadde sterkt nedslagsfelt på Misjonshøgskolen i Stavanger. Kanskje kan noen ord fra Garborg vaere til hjelp?
Garborg hevdet nemlig at evangeliene skal ha en samfunnsregulerende kraft og «ein skipnad etter denne grunntanken trengs om livet skal verta menneskeliv. Også for dei rike. For dei rike lid med. På sin måte». For Garborg er det pengeveldet (kapitalismen) som er til hinder for evangelienes praktiske nestekjaerlighet.
Denne tanken har han direkte fra Marx som hevdet at pengeveldet utgjør en «forvrengt (fremmedgjort) verden». Det er denne forvrengte verden Marx ønsket å oppheve. Og som sosialister tror kan oppheves. Men her er det også grunn til å minne om at for Marx er ikke kapitalistene «onde» mennesker som bevisst undertrykker arbeiderne: «Mitt syn kan i mindre grad enn noe annet gjøre den enkelte (kapitalist) ansvarlig for forhold som han selv er avhengig av».
TEORETISK TROR JEG at det er fullt mulig for kristne partier å gå til venstre. Men om det er praktisk mulig avhenger av at kristne makter å forholde seg kritisk til egen tradisjon, og at sosialistene makter det tilsvarende. For Aps del er jeg skeptisk til at så vil skje, for der i gården synes selvkritikk langt på vei å vaere et fremmedord.
MEN JEG SKAL villig innrømme at jeg blir imponert over partikulturen i ditt parti når både du og nestlederen kan innlede sammen for en partiforsamling, med helt ulike synspunkter. Og hvor begge to blir mottatt med varme og respekt. Det vitner om nestekjaerlighet i praksis, ganske ulik partikulturen i Ap. Her blir jo kritiske røster ofte møtt med kulde og sosial utstøting, som i BT- oppslaget 27.8 som omhandlet undertegnedes skjebne etter å ha kritisert den lokale Ap-ledelsen.