Tror ikke det vil få noen konsekvenser å endre abortloven

Denne uken åpnet Erna Solberg for å endre abortloven. Nå forteller hun og helseministeren hvilken praktisk betydning det ville hatt.

Forrige uke spurte KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad om Erna Solberg (H) eller Jonas Gahr Støre (Ap) er villig til å fjerne abortlovens «downs-paragraf» for å få KrF med i regjering (se faktaboks).

Støre svarte «nei», Solberg svarte «ja».

Statsministerens svar har skapt sterke reaksjoner, både blant kommentatorer og meningsmotstandere.

Ingen garanti

Solberg sier til BT at alt hun har svart er at Høyre er «villige til å diskutere det». Det er dermed ikke gitt noen garanti for at forslaget blir en realitet.

Helseminister Bent Høie mener «diskriminering» er et nøkkelord i debatten. Han mener det er misforstått hvis noen tror at Høyre og statsministeren har åpnet for å redusere kvinners rettigheter til selvbestemt abort. Det handler om at det gis uttrykk for at enkelte sykdommer er grunn til abort.

Han drar paralleller til at det ikke er lov å ta abort på grunnlag av kjønn. Det er en regel som han tror de fleste har forståelse for.

– Jeg er selv homofil. Hvis noen hadde funnet homo-genet og ment at det ga grunnlag for abort, ville jeg reagert kraftig på det, forteller han.

Derfor mener han også at det ikke bør gis uttrykk for at for eksempel Downs syndrom er grunn i seg selv til å fjerne fosteret.

– Loven oppleves som diskriminerende av mange som har Downs syndrom eller andre tilstander som i dag gir et selvstendig grunnlag for abort etter tolvte uke, slår han fast.

Tapte for fem år siden

– En endring i loven forutsetter at det blir en balanse, som innebaerer at man må styrke kvinnens vurdering av sin egen situasjon, sier Solberg.

Hun forteller at rent praktisk innebaerer dette at det ikke vil stå noe som «som oppleves som diskriminerende i loven» i loven, men at det blir understreket i de andre paragrafene at «kvinnens vurdering må legges vekt på».

Også for Solberg dreier det seg nemlig om at loven kan oppfattes som diskriminerende for dem som har utviklingshemminger.

– Jeg mener at 2C er et diskriminerende element i abortloven. Det mente Høyre i mange år, men bestemte å endre sitt standpunkt i 2013, forteller Solberg.

Hun argumenterte mot å endre standpunkt på partiets landsmøte i 2013, men ble nedstemt etter tung mobilisering fra Høyres kvinnenettverk – som sørget for et overveldende flertall mot partilederen.

Det er altså ikke noe nytt at Solberg ikke er fan av «Downsparagrafen».

Forhandlinger

På spørsmål om hvor sannsynlig det er at paragraf 2C fjernes, svarer helseminister Høie at det avhenger av om det faktisk oppstår en situasjon hvor KrF vil forhandle med Høyre og gå i regjering.

– Det er ikke Høyres politikk. Men hvis vi skal forhandle om et politisk grunnlag med dagens regjeringspartier, vil det totale grunnlaget avgjøre det. Jeg har forståelse for at KrF har behov for å gi et avtrykk av sine verdier i en eventuell ny regjeringsplattform, sier han.

Det ville ikke vaert første gang KrF får gjennomslag for noe som ikke Høyre står for. Høie måtte som helseminister forsvare reservasjonsretten for fem år siden, et standpunkt som kristenpartiet hadde fått gjennomslag for. Forslaget ble imidlertid trukket i 2014.

– Hvordan vil det bli for deg å forsvare dette da?

– Jeg tror det ville blitt en