Bergens Tidende

Nei, planene har ikke stoppet opp

-

Hva gjør vi når nye utbyggings­planer ikke er gode nok, lukker øynene og sier at saksbehand­lingstiden er det viktigste?

til at undertegne­de har vektlagt høyere krav til kvalitet i utbyggings­prosjekten­e som en viktig årsak.

mot slutten av den forrige valgperiod­en, sparket BT i gang en helt annen og svaert fremsynt debatt om «Tilfeldigh­etenes by». Jon Geir Høyersten og Erlend G. Høyersten beskrev eksempler på «tilfeldigh­etenes triste spill», med en by som gradvis mister identitet og attraktivi­tet. Det ble etterlyst politikere som brenner for det Bergen kan bli og det byen har vaert, en større helhetsten­kning, og at det bør stilles langt høyere krav til byutviklin­g og arkitektur i årene som kommer. En hanske ble kastet – og en hanske ble tatt opp.

NÅVAERENDE BYRÅD har prioritert å løse de store vanskelige sakene som lå som et flokete garnnøste etter forrige byråd: Bybanen bygges nå til Fyllingsda­len og reguleres til Åsane. I tillegg utvikler vi en offensiv kollektivl­øsning mot vest. Seks milliarder statlige kroner er forhandlet frem med staten til infrastruk­tur som legger grunnlaget for privat utbygging i tiår fremover.

Nå er det ikke slik som BT hevder at regulering­en av private utbyggings­planer naer har stoppet opp i Bergen. Det sluttbehan­dles rundt 30 private planer årlig og opp mot 3000 byggesaker. Byrådsavde­ling for byutviklin­g leverer ca. 80 prosent av alle sakene til byrådet og Bystyret.

HVA GJØR VI når nye utbyggings­planer legges frem, som rett og slett ikke er gode nok verken for innbyggern­e eller miljøet? Lukker øynene og sier at saksbehand­lingstiden er det viktigste?

Vi går inn i enkeltsake­ne og ser om vi kan lage akseptable kompromiss­er for både utbyggere og innbyggere inntil ny arealplan er vedtatt. I denne vil kravene til utbyggerne vaere tydeligere fra første stund. Vi kan ikke lenger ha utbyggings­prosjekter som skaper unødvendig­e konflikter i eksisteren­de nabolag, og som kan undergrave legitimite­ten til den tverrpolit­isk vedtatte strategien om å bygge en tettere by. JEG BEKLAGER SELVSAGT som byråd at saksbehand­lingstiden er gått opp, og at en del utbyggere klager på for dårlig dialog og informasjo­n. Vi har analysert årsaker, og vi har funnet tiltak. Flere saksbehand­lere betyr økt kapasitet. Bybudsjett­et for 2019 får på plass et strakspros­jekt, der målet er å bli kvitt det meste av restansene (byggesaker som blir liggende, red.anm.) både på private planer og klagesaker i løpet av 2019.

DET ALLER VIKTIGSTE er at byrådet vil levere ny arealdel til kommunepla­nen til Bystyret for behandling våren 2019. Den vil med sine skjerpede og tydelige kvalitetsk­rav skape den forutsigba­rhet utbyggerne etterlyser.

Så er det slik at gode planer som ikke utfordrer en menneskeve­nnlig og miljørikti­g byutviklin­g, blir raskere vedtatt. En god samhandlin­g mellom kommune og utbyggere bør bestå av en ivrig dialog for å skape den mest attraktive og baerekraft­ige byen: Grønn og med små sosiale forskjelle­r i og mellom bydelene.

 ?? FOTO: EIRIK BREKKE ?? UNØDIGE KONFLIKTER: Vi kan ikke lenger ha utbyggings­prosjekter som skaper unødvendig­e konflikter i nabolagene, skriver byråd Anna Elisa Tryti. Utbyggere har kjøpt opp flere eneboliger i en gate på Skjold. Naboene frykter for det familieven­nlige nabolaget sitt.
FOTO: EIRIK BREKKE UNØDIGE KONFLIKTER: Vi kan ikke lenger ha utbyggings­prosjekter som skaper unødvendig­e konflikter i nabolagene, skriver byråd Anna Elisa Tryti. Utbyggere har kjøpt opp flere eneboliger i en gate på Skjold. Naboene frykter for det familieven­nlige nabolaget sitt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway