Trump spiller migrantkortet før mellomvalget
Mens migranter fra Honduras beveger seg mot USAs sørlige grense, snakker Trump om terror og IS – og minner om at det snart er valg i USA. Det kan likne på valgkamper i Europa, hvor migranter og flyktninger har spilt en sentral rolle.
Når han snakker til politiske fiender, og venner for den saks skyld, er USAs president Donald Trump både udiplomatisk, utilslørt og ofte uforskammet. Han legger ikke skjul på mye – og det gjør han heller ikke når han snakker om sin egen politiske strategi og motivene bak.
Så når han nå tordner mot ulovlige innvandrere med henvisning til folkemassene – karavanen, som de blir kalt – som beveger seg opp gjennom Mexico med kurs mot USA, prøver han ikke engang å dekke over at det også handler om mellomvalget 6. november.
Etter to år med Donald Trump i Det hvite hus er Republikanerne, som i dag har flertall i både Representantenes hus og i Senatet, under press på meningsmålingene. Og selv om mange ikke tror på målingene, er det likevel et instrument som tar mye plass internt i partienes valgkamper.
Så når Donald Trump tvitrer om nettopp karavanen, og i det hele tatt advarer mot folk som prøver å komme seg ulovlig inn i USA, minner han også om at det snart er valg og spiller innvandringskortet i samme slengen.
Ingen andre har sett dem
Han gjør imidlertid mer enn det, fordi han spiller det sammen med terrorkortet når han skriver at det inne i mengden av flyktende mennesker, hvorav svaert mange er fra Honduras, også finnes kriminelle og folk fra Midtøsten. Underforstått IS.
Det siste er det riktignok ingen andre som har kunnet bekrefte, skriver New York Times, som bl.a. har snakket med USAs antiterrormyndighet. En embetsmann sier til avisen at de ikke har beviser på at medlemmer av IS eller andre terrorgrupper med islamistisk bakgrunn har prøvd å krysse USAs sørlige grense. Han vil ikke stå frem med navn, siden han ikke har lov til å uttale seg.
Tidligere denne måneden sa Guatemalas president, den tidligere TV-komikeren Jimmy Morales, at Guatemala hadde pågrepet rundt 100 personer med forbindelse til terrororganisasjoner, deriblant IS. Samtidig sa han også at samtlige hadde blitt sendt tilbake til sine hjemland.
Ordene falt under en konferanse i Washington, naermest i en bisetning. Konferansen handlet om sikkerhet i MellomAmerika. Foruten Guatemala og USA var også El Salvador, Mexico og Honduras til stede. Emnet var migrasjon, men også i stor grad narkotika, som er et større tema enn islamistisk terror i denne delen av verden.
Da Jimmy Morales’ bisetning havnet hos Fox News, havnet den sammen med Trumps tweet, og så hadde den plutselig blitt en hovedsetning.
Obama og Bush ville ikke
Under valgkampen i 2016 var det Donald Trump som brøt med sedvanen om ikke å sette terror i forbindelse med religion. Det gjorde ikke tidligere president George W. Bush etter 11. september 2001, og det ville ikke tidligere president Barack Obama gjøre, selv om flere unge, amerikanske muslimer ble radikaliserte i hans tid som president.
Tvert imot skilte han begrepene terrorisme og religion ytterligere under en konferanse i 2015, til mange velgeres frustrasjon. Som forfatterne Vivian Jordansen og Kristian Mouritzen skriver i sin bok «Den 2. amerikanske borgerkrig», splittet det amerikanerne i to. Ved valget året etter stakk Trump av med den vinnende halvdelen. Nå er emnet på vei inn igjen rett før et valg.
Det er et fenomen som er velkjent i europeisk politikk, deriblant i Danmark.
I Danmark har naer sagt alle valg siden 2001, hatt innvandringspolitikk på programmet. Kun i 2011, under finanskrisen, handlet det om økonomi. Ellers har ingen emner kunnet trumfe innvandringspolitikken hos partiene. Helt tilbake i 2001 tok danske Venstre av seg hanskene og inntok en streng innvandringspolitisk holdning, som få år i forkant hadde vaert utenkelig. Partiets valgstrateger hadde imidlertid sett hvilken vei den folkelige vinden blåste.
Ved valget i 2015 ble Venstre enda strengere i innvandringspolitikken, selv om partileder og statsminister Lars Løkke Rasmussen ellers hadde prøvd å slakke litt på de stramme båndene til Dansk Folkeparti.
EU enige om å vaere uenige
Det ga et løft på meningsmålingene – naermest på minuttet – og Venstres topp ble minnet om at veien til statsministerens kontor igjen gikk via en streng innvandringspolitikk.
På EU-nivå har den europeiske menneskekaravanen fra 2015 også blitt symbolet på et uløselig, politisk problem, som har vaert et fast punkt på mange toppmøter og ofte har fått kveldstimer til å bli nattetimer, selv om antallet asylsøkere i dag har falt til en brøkdel. Det har ikke endret på den politiske diskusjonen.
Seinest i juni, da man nådde så langt at man ble enige om at man var uenige. Da man innså at selv om det fortsatt ligger et forslag om å fordele flyktninger og migranter mellom medlemslandene, vet alle godt at det aldri kommer til å skje.
Det finnes land som ikke liker det. Danmark, for eksempel, men danskene har forbehold, så de er uansett ikke med. Dessuten finnes det land som sier nei, mener nei og vil stemme nei, hvis det kommer så langt. Det er land som Polen og Ungarn. Og derfor blir det ikke noe av det. Blant EUs medlemsland har flere valg blitt vunnet av innvandringspolitiske partier. I vår gjenvant Viktor Orbán og hans Fidesz-parti makten i Ungarn, Lega kom i regjering med Femstjernersbevegelsen i Italia, mens partier som Sverigedemokraterna i Sverige, Dansk Folkeparti i Danmark og AfD i Tyskland har gjort gode valg de siste årene, riktignok uten å havne i regjering.
De spilte alle innvandringskortet. Nå ligger det i Trumps
hånd.