Sprek

Selv om klokken har bikket to, og Monica Andreassen ikke har spist siden klokken kvelden før, takker hun pent nei til noe annet enn kaffe. Hun spiser nemlig kun ett til to måltider om dagen, og har gjort dette i åtte år.

– I starten var motivet med periodisert fasting vektreduksjon. Nå er det blitt en livsstil – som jeg stortrives med, sier hun.

Først røk frokosten, så lunsjen. Andreassen mener klokkeslettene ved fasten ikke trenger å vaere rigide, så lenge man finner et spisevindu som passer.

– Det fine med fasting er friheten. Jeg er sjelden sulten før på ettermiddagen, så hvorfor skulle jeg spise før det? Og siden spisevinduet – de timene du velger å spise – blir mindre, kan du i større grad spise det du har lyst på, sier Andreassen.

Trener på tom mage

Dagens første måltid er som regel middag med familien.

– Spiser jeg lunsj, stuper energien etter jobb. Det er heller ingen utfordring å trene etter jobb, selv om jeg ikke har spist siden kvelden før, sier Andreassen, som trener styrketrening flere ganger i uken.

– Det hadde kanskje vaert annerledes dersom jeg trente mye kondisjon, men det er vanskelig å si, sier hun.

– Hva skjer dersom du går tilbake til en «vanlig» hverdag, med frokost, lunsj, middag og kvelds?

– Av erfaring vet jeg at jeg går opp i vekt. Å telle kalorier resten av livet er helt uaktuelt, og da fungerer dette kjempefint! sier hun.

Gikk ned like mye i vekt

Tine Sundfør, klinisk ernaeringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO), har undersøkt effekten av periodisk faste på vektreduksjon og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Studien gikk over ett år, med 112 deltakere med fedme, og er en av de lengste studiene som er gjennomført på feltet.

– Halvparten fulgte den såkalte 5:2-dietten, mens resten fulgte en diett med jevn reduksjon av kalorier, sier hun.

Etter et år var den gjennomsnittlige vektnedgangen nøyaktig lik for begge gruppene. Det samme gjaldt positive effekter på kolesterol, blodtrykk og blodsukkerregulering.

– Resultatene er helt like. Det eneste som skiller, er at det kan se ut som at menn gikk noe mer ned på 5:2-dietten, og kvinner noe mer ned på jevn reduksjon av kalorier. Men dette var kun en trend og det trengs flere studier for å undersøke dette naermere, sier Sundfør.

Sulten to dager i uken

Forskeren forteller at de var mest spent på om deltakerne som fastet ville klare å gjennomføre dette i et helt år.

– På en slik diett går man sulten to dager i uken, men det taklet de overraskende godt! sier Sundfør.

Hun legger til at deltakerne fikk tett oppfølging underveis, og er overbevist om at det var avgjørende for de gode resultatene. Og fasting er ikke for alle.

– Gravide skal selvsagt ikke slanke seg, og vi er også svaert skeptiske til at barn og unge i vekst skal spise minimalt to dager i uken, sier Sundfør.

Personer som har diabetes som behandles med insulin, anbefales heller ikke å faste uten rådføring og tett oppfølging fra helsepersonell.

Sundfør sier det også er viktig å påpeke at studiene gjelder personer med fedme.

Monicas råd om fasting

Start litt og litt med å utsette et måltid et par timer.

Det er en livsstil – du må trives med det.

Det trenger ikke vaere en rigid diett. Du bestemmer spisevinduet selv.

Når spisevinduet er mindre, er det begrenset for mye du klarer å spise. Det gjør at du i større grad kan spise det du vil.

Ikke drikk sukkerfri brus eller tygg sukkerfri tyggegummi under fasten. Søtstoffer trigger insulinresponsen og forstyrrer prosessene i fasten. Hold deg til kaffe, usøtet te og vann.

Jøran Hjelmesaeth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved UiO, har sett på rådene. Han sier de fire første rådene står på egne ben, men at de ser fornuftige ut.

– Det siste rådet er også basert på hennes erfaringer, men det er ikke dokumentert at søtstoffer trigger insulinresponsen, sier han.

Det enkle regnestykket

– For å gå ned i vekt må man spise mindre enn det kroppen forbrenner.

Han bruker et enkelt eksempel:

En person på 100 kilo trenger omtrent 3000 kalorier hver dag for å holde vekten. Dersom personen daglig kutter 600 kalorier, totalt 4200 kalorier i uken, vil personen sakte, men sikkert gå ned i vekt.

– Men personen kan velge å kutte de 4200 kaloriene over to dager i stedet, og spise normalt de andre dagene. Totalregnestykket blir det samme, og personen vil gå ned i vekt. Dette er prinsippet bak periodisert faste, sier Hjelmesaeth.

Studier som er gjort, tyder på at det er størst helseeffekt å spise mellom klokken 08 og klokken 16, og faste på ettermiddag og kveld.

– Selv om det kan vaere mange fordeler med fasting, er det en ganske usosial diett, som ikke er like lett å kombinere med familie, jobb og sosialt liv, sier Hjelmesaeth.

– Ikke bedre eller lettere

Forskere ved NTNU har i en årrekke forsket på fedme og spisemønstre, og publiserte i sommer en randomisert studie hvor 35 overvektige voksne deltok. Studien konkluderte med at delvis fasting tre dager i uken har de samme effektene på vekttap og opprettholdelse av vekt som daglig redusert kaloriinntak av mat.

Studien gikk over tolv uker og samlet kaloriinntak var likt i begge grupper.

– Utfordringen er at ingen studier har klart på forhånd å peke ut hvem denne dietten passer for eller ikke, sier professor og overlege Bård Kulseng, en av forskerne bak studien.

– Det betyr at den ene måten å redusere kaloriinntaket i utgangspunktet ikke er noe bedre eller lettere enn den andre, men at her må man selv prøve ut, for å finne ut hvilke metode som passer for den enkelte.