Amalie Skram (1846 – 1905)
– Om kveldene stjal de lysstumper og Ludvig leste høyt for Amalie. Eller hun diktet spøkelseshistorier så skumle at hun selv ble skremt. I voksen alder skal hun ha skremt August Strindberg så voldsomt at han trodde han så gjenferd!
Litteratur og fornaermelser
Strindberg var ikke den eneste hun påvirket. Andersen plasserer Skram i sentrum av sin samtids kulturomveltninger, noe som gir interessante paralleller til vår tid.
Strindberg og Ibsen, Georg Brandes og Edvard Munch, ekteparene Garborg og Krogh, samt den vakre bergenseren Amalie, var noen av personene i en krets intellektuelle og kunstnere som satt hverandre i bevegelse omtrent som kulene på et biljardbord. Livene deres preget også kunsten, noe som gjorde 1800-tallets «virkelighetslitteratur» minst like omstridt som det man skriver i våre dager.
– Alle i miljøet skrev om alle, og alle ble fornaermet!
Skram fylte sine romaner med vonde erfaringer, fra det tidlige ekteskapet med sjøkaptein August Müller og innleggelsene på psykiatrisk sykehus til det stormfulle forholdet til hennes andre mann, den danske forfatteren Erik Skram. Allerede med debutromanen «Constance Ring» ble Skram beryktet for frimodig skildring av seksualitet. Noe som bringer oss tilbake til Andersen, som nå haster opp den bratt trappen mot åstedet for en episode hun vier plass i boken.
Slåsskamp og innleggelser
– Å, det er spennende, sier hun på vei gjennom loftsluken.
Der oppe blir Andersen stående stum et øyeblikk, før hun forteller om basketaket som utspilte seg her en gang rundt 1861.
– Ludvig hadde fått tak i boken «Tom Jones», av britiske Henry Fielding. Den var ganske dristig, med barn født utenfor ekteskap og en hovedperson som har seg flittig. Amalie ble veldig interessert, sier Andersen.
Da fikk lillebroren det for seg at boken ikke sømmet seg for en jente og ville ta den fra henne. Det endte med slåsskamp.
– I kampens hete forsvant boken ned mellom sperrene her på loftet. Kanskje ligger den her fremdeles.
Den forbudte seksualiteten
Andersen ser rundt seg. Overgangene mellom tak og vegg er for lengst spikret igjen. Jakten på den forbudte boken stopper her, men episoden er emblematisk for Amalies liv.
– Å forstå seksualitet, som kvinner helst ikke skulle vite noe om, ble et av hennes store temaer. Kampen med Ludvig blir et prisme for tidsånden – de forestillingene vi har om hva som er riktig og galt, sier hun.
– I dag må vi jo bare le av det, men den gang hadde kvinner et svaert begrenset mulighetsrom. Samfunnet begrenset ikke bare hva de kunne gjøre, men også hva de skulle kunne tenke. Amalie hadde en fantastisk evne til å brøyte vei inn i nettopp de rommene der kvinner ikke skulle ferdes.
Loftet er mørkt. Det er også Andersens bok.
– Det eneste man kan vaere enig om er vel at Amalie Skrams forfatterskap er veldig mørkt. Men det er et veldig rikt mørke, som jeg har forsøkt å forstå, sier hun.
Metoo-debatt – da, som nå
Og der, på Amalies mørkeloft, i en tåke av sammenbrudd, konflikter, rusavhengighet og vanskelige relasjoner, øyner Andersen muligheten til å kaste lys over våre egne strabaser.
– Jeg prøver å kartlegge hennes tid, slik at vi kan speile oss i den. Problemene man strevde med den gang, enten det gjaldt frihet, slekt, kjaerlighet, galskap eller død, er ennå ikke løst.
Dagens metoo-debatt er til forveksling lik 1880-tallet sedelighetsdebatt, mener hun. Begge deler handler om hvordan menn og kvinner forholder seg til sin seksualitet – og hvilke maktforhold som spiller inn. Andersen forlater loftet, men lar luken stå åpen.
– Det var jo saerlig slike ting Amalie tok opp. Hadde hun levd i dag, ville hun ha vaert veldig synlig i det mørket vi har nå.