Den første olje
«Lykkeland» er en fin og stemningsfull serie, men med ujevne episoder.
og amerikanere, både før og etter oljefunnet, og opp mot stiftelsen av Statoil i 1972.
CHRISTIANS FAMILIE er i knipe – de lever av fisk, men havet ser ut til å tømmes. Reder Fredrik Nyman (Per Kjerstad) forsøker å skåne sine ansatte som best han kan, men konen Ingrid (Pia Tjelta) takler nedgangen dårlig.
17 år gamle Toril Torstensen (Malene Wadel) tilhører bedehusmiljøet, og jobber på Nymans fabrikk. Hun er blitt gravid med en av amerikanerne som på grunn av oljemangelen forlater Stavanger, og må nå klare seg helt selv.
Det er altså mye som står på spill for mange. Ikke alt handler om oljen – men alt påvirkes av den.
LIKEVEL ER EPISODENE litt ujevne. I enkelte av dem er det spennende, nesten isolerte hendelser, mens i andre er linjene litt rotete, og mangler den helt tydelige fremdriften. Ofte fordi det er for forutsigbart hvilke valg karakterene vil ta, og hva som vil skje.
Det er også enkelte hendelser som ikke får de konsekvenser det legges opp til. For eksempel blir en handelsavtale i gråsonen lagt merke til, og det nevnes at den skal undersøkes naermere.
Det virker en stund som den skal bli viktig, men så følges det ikke videre opp, nevnes ikke igjen.
VI HENGER LIKEVEL på hele veien, på grunn av karakterene. Det er spesielt godt å se flere sterke, flerdimensjonale kvinnekarakterer i en tid hvor de ikke alltid får vaere det.
Jeg skulle bare ønske det ble brukt like mye energi på å pusse og vri på karakterenes historier, som på de blankpolerte amerikanske bilene. Da kunne «Lykkeland» blitt virkelig bra.