Roman som utvider tankene

Øyehaug skaper et sinnrikt og flertydig romanunivers med parallelle verdener.

I ØYEHAUGS litteraere multivers skapte ordet en parallell verden som Anna forsvant inn i. I den verden hvor hun var mor, ble Anna visket ut.

Det kan unektelig høres ut som Øyehaug har laget en hjemlig versjon av tidsreisefilmer, og boken refererer flere ganger til filmen «Interstellar».

HELE ROMANEN kan leses som fabulering rundt tanken om at universet består av parallelle verdener.

I Øyehaugs litteraere univers blir fenomener som ufo-samfunn og ideen om bortføring til andre verdener flettet inn som en sidehistorie. Det samme blir virtuelle verdener som Facebook og Instagram.

Slike velkjente og naermest dagligdagse konstruerte verdener skaper fruktbare assosiasjoner til multiversteorien.

I «PRESENS MASKIN» blir Erik Saties stykke «Vexations», brukt som bilde på fysikkens strengteori (teorien om universets minste byggesteiner). Strengteori er ingen enkel sak å forstå.

Men «Presens Maskin» bruker musikk som en byggestein som forener bokens parallelle verdener, slik vann er en byggestein som forener alt jordisk liv - i det vi er på vei inn i mikroplastens aera.

GRO JØRSTAD NILSEN

PARALLELLE UNIVERS: Det kan unektelig høres ut som Øyehaug har laget en hjemlig versjon av tidsreisefilmer, og boken refererer flere ganger til filmen «Interstellar».