Lavere under taket

Menneskerettighetsdomstolen mener hensynet til «den religiøse fred» kan overstyre ytringsfriheten. Det er en alvorlig feilvurdering.

I2011 BLE EN kvinne i Østerrike dømt for å ha kalt profeten Muhammed for «pedofil». I en kontroversiell avgjørelse slår Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast at dommen ikke krenket kvinnens ytringsfrihet. EMD mener hensynet til landets lover om «religiøs fred» i dette tilfellet kan overstyre artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, som skal sikre borgernes rett til å ytre seg fritt.

Avgjørelsen vil sannsynligvis bli brukt som presedens i flere land, der politiske og religiøse krefter ønsker å begrense ytringsfriheten. I verste fall kan den føre til at sovende blasfemiparagrafer vekkes til live. Noe som er det siste Europa trenger akkurat nå.

ØSTERRIKE ER BLANT landene som fremdeles har en straffelov med paragrafer som forbyr blasfemi eller «straffbare handlinger mot den religiøse freden».

Kvinnens omstridte uttalelser falt under et møte i regi av det nasjonalistiske og høyreorienterte Frihetspartiet (FPÖ) i 2009. Å kalle islams hellige profet «pedofil» er ikke uvanlig på den enden av den politiske skalaen, og uttalelsen er uten tvil krenkende for dem som bekjenner seg til religionen.

Spørsmålet er likevel om slike ytringer skal anses for å vaere kriminelle handlinger og vaere straffbare.

DOMMEN FRA ØSTERRIKE er underlig lesning. Her holdes kvinnens uttalelser opp mot urkilden, Koranen. Der står det at profeten giftet seg med Aisha da hun var seks år gammel, og at ekteskapet ble «fullbyrdet» da hun var ni.

Retten mener at siden ekteskap med barn var vanlig for over tusen år siden, kan det ikke sies å falle inn under dagens pedofili-begrep. Det er et ytterst problematisk syn – saerlig når det brukes til å begrunne inngrep i ytringsfriheten.

RETTEN MENER OGSÅ at intensjonen bak kvinnens uttalelser var et angrep på en guddom, og derfor var egnet til å skape ufred og øke intoleranse.

Stater har riktignok en forpliktelse til å legge til rette for fredelig sameksistens mellom ulike religioner. Men denne plikten kan ikke tolkes som at religiøse har krav på større vern for sine følelser, når ytringene de blir krenket av gjelder guddommen deres, og ikke dem selv.

DEN SLUMRENDE blasfemiparagrafen i den norske straffeloven ble fjernet i 2015, og det var på tide. EMDs avgjørelse vil neppe skape problemer for ytringsfriheten her i landet.

EMD har fått mye kritikk for å blande seg for mye inn i statenes indre anliggende det siste tiåret. Avgjørelsen i Strasbourg kan vaere et tegn på at domstolen har latt seg presse på defensiven.

Dommen fra Østerrike er nettopp et tilfelle der EMD på prinsipielt grunnlag burde verne om ytringsfriheten. Det er bare å håpe at den vil bli anket til EMDs storkammer – og snudd.