Fikk Nobelprisen for DDT

1948 Den sveitsiske kjemikeren Paul Müller ble tildelt Nobelprisen i fysiologi/medisin. Müller fikk prisen for oppdagelsen av den insektdrepende effekten av diklor-difenyl-trikloretan, bedre kjent som DDT. Til stoffets mange fortrinn hørte at det var fargeløst, smaksløst og praktisk talt luktfritt, foruten at det hadde en makeløst dødelig effekt på mygg, lopper, lus og en mengde skadeinsekter i landbruket. Under 2. verdenskrig hadde stoffet bidratt til å bekjempe utbredelsen av malaria og flekktyfus, som spres via insekter. At DDT kunne ha skadelige virkninger både for mennesker og økosystemene i naturen, og bli forbudt over store deler av verden fra omkring 1970, var man lykkelig uvitende om da Paul Müller fikk sin nobelpris i 1948. Året etter fikk portugiseren Antonio Egaz Moniz den samme prisen for utviklingen av lobotomi.

e