Kommunene sitter med nøkkelen
Over hele verden ser vi nå kommuner som er mer ambisiøse enn egne regjeringer.
Generalsekretaer i FN-sambandet
FNS BAEREKRAFTSMÅL er en global handlingsplan for å få bukt med fattigdom, fjerne ulikheter og hindre alvorlige klimaendringer innen 2030. Men det skjer ikke uten et samarbeid mellom naeringsliv, lokale myndigheter, sivilt samfunn og folk flest.
Statsminister Erna Solberg leder den internasjonale pådrivergruppen for baerekraftsmålene, men mangler planer for å nå dem her hjemme.
NORGE VIL FÅ DET VANSKELIG med å nå flere av målene. Vi har høye klimagassutslipp og stort økologisk fotavtrykk. Dersom alle skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittsnordmann, ville vi trengt mer enn tre jordkloder. Behovet for en baerekraftig omstilling er prekaert. Vi må tenke globalt og handle lokalt.
Regioner, kommunerog byer spiller en sentral rolle siden mange avgjørende og langsiktige beslutninger om baerekraftig utvikling skjer lokalt. For eksempel tar kommunene beslutninger om utdannelse, byplanlegging, kollektivtrafikk, integreringstiltak og avfallshåndtering.
Kommunene kan også fremme sosial integrering, skape fellesskap og sikre produktive miljøer for bedrifter og baerekraftige investeringer, som kan skape arbeidsplasser og legge til rette for innovasjon.
84 PROSENT av norske kommuner ser på baerekraftsmålene som viktige eller meget viktige for deres kommune, ifølge en undersøkelse av rådgivningsselskapet Deloitte.
For at baerekraftsmålene skal vaere en suksess, kreves en forståelse for at de lokale forutsetningene påvirkes av de globale sammenhengene, og at lokale tiltak kan få globale konsekvenser.
Kommunene er den viktigste tjenesteyteren i Norge, og er de som er naermest brukerne. Derfor må de også etterleve sine egne forpliktelser. De må sikre krav og oppfølging av sosial og miljømessig baerekraft i egne innkjøpsprosesser og investeringsaktiviteter. Dette ville kunne ha stor betydning for en baerekraftig utvikling langt utenfor kommunenes grenser.
I samarbeid med offentlig sektor kan bedrifter bidra med kunnskap, investeringer og kreativitet for å nå baerekraftsmålene.
Mange kommuner skal slås sammen, og flere jobber med nye kommuneplaner. Det er et godt tidspunkt å gjennomføre baerekraftsmålene i norske kommuner.
For å få til det, trenger vi:
En nasjonal handlingsplan utviklet av regjeringen.
Tilgjengelige ressurser for kommunene som ønsker å innlemme baerekraftsmålene i sine planer og strategier.
Gode nettverk hvor kommuner kan laere av hverandre og vise frem sine gode tiltak for å nå baerekraftsmålene.
BAEREKRAFTIG UTVIKLING krever en helhetlig tilnaerming, hvor en tar både økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Mennesket må stå i sentrum, alle må inkluderes. Det må skapes engasjement i kommunene, både blant politikere, ansatte og innbyggere.
OVER HELE VERDEN ser vi nå byer, kommuner og regioner som er mer ambisiøse enn egne regjeringer for å nå Parisavtalen og baerekraftsmålene. Vi ønsker å se fremtidsrettede og ansvarlige kommuner også i Hordaland, som bruker baerekraftsmålene til å skape gode lokalsamfunn.
Mange gjør allerede mye, også i bergensregionen. Universitetet i Bergen har etablert det strategiske initiativet SDG Bergen, som arbeider med vitenskapelig rådgivning rettet mot myndigheter og internasjonale organer. Nylig ble UiBs Ocean Sustainability Bergen-senter tildelt en lederrolle i FN-systemet for å fremme baerekraftsmål 14 – Liv under vann.
At et lokalt universitet får en slik nøkkelrolle i en global institusjon som FN, understreker Bergens historiske posisjon som en by der man alltid har måttet balansere behovet for å høste fra havet ved å sikre en baerekraftig balanse i naturen.