Ikke overrasket over at fregatten fikk store skader

– Lastebåten kom ut fra land på styrbord side. Det er ingen tvil om at fregatten hadde vikeplikt, sier tidligere flaggkommandør Jacob Børresen. Han er ikke overrasket over at fregatten fikk så store skader.

eBørresen er pensjonert flaggkommandør, og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo».

Tynt skrog

KNM «Helge Ingstad» var på vei sørover i Hjeltefjorden da den kolliderte med lastebåten «Sola TS».

Mens tankbåten bare fikk mindre skader, fikk fregatten en stor flenge i skroget fra midtskips og akterover.

Børresen er ikke overrasket over at krigsskipet fikk så store skader.

– Fregatter er lettbygde fartøyer med tynt skrog. Det er ikke overraskende at den får en dyp flenge når den kolliderer med en fullastet tankbåt.

«Sola TS» holdt en fart på 7,8 knop. Maksfarten er 10 knop.

Vanntette skott

Ifølge Børresen er fregattene bygget så lette som mulig for å kunne holde høyere fart og ha mer utstyr om bord.

– I forrige århundre bygget man panserskip som skulle tåle å bli truffet av et prosjektil. Moderne krigsskip har selvforsvarssystemer. Strategien er å unngå å bli truffet, ikke å tåle et treff, sier Børresen.

Tre sikringsgrader

Ifølge Forsvaret er fregattene i Fridtjof Nansen-klassen utstyrt med 13 vanntette skott. Men disse er ikke lukket til enhver tid.

Ifølge Børresen finnes det tre sikringsgrader:

Den laveste er x-ray. Da står alt åpent mens skipet ligger til kai.

Neste nivå er yankee. Da stenges hovedlukene mellom dekkene, mens de horisontale passasjene står åpne slik at mannskapet kan bevege seg frem og tilbake.

Høyeste nivå er zulu, som benyttes i skarpe situasjoner eller ved havarialarm. Da blir alle dører og luker stengt. I tillegg må disse «stemples» manuelt, altså sikres med kiler.

QQQ– Vann i maskinrommet