Knapt et ord om kjaerligheten
Kenneth Brophy virker langt modigere i sitt levde liv enn i fortellingen om det.
Den ekspederes slik: «Vi ble livredde, kan du skjønne. Angsten grep tak i oss.» Punktum.
DET ER KANSKJE ingen dårlig oppskrift på et godt liv å styre utenom vonde minner og i hvert fall ikke problematisere dem for mye. Men det er en dårlig oppskrift på en biografi.
Vi kommer sjelden tett nok på Brophys strev til at boken får vist en vei ut. Hvilke konsekvenser fikk overgrepene på spesialskolen for livet etterpå? På hvilken måte hjalp psykologen ham ut av spillavhengigheten?
Her er lite å hente for lesere som sliter med noen av de samme vanskene som ham.
TIDSBILDENE ER desto bedre. En ung sjømann sitter på akterdekket og broderer løpere til sjømannskirken. En erfaren servitør innfører halvlitere også for damer på restauranten Chianti. En uføretrygdet humanist bestiger talerstolen hos Røde Kors for å få slutt på spillautomater.
Men atter en gang får vi bevist hvor overflatisk en skildring blir når den skal rekke innom «alt» – og dessuten har et lokalt publikum i tankene. Hånden i vaeret alle som gjerne vil vite hvilke naboer som hadde en egen omsorg for Brophy under barneårene i Fana?
SUMMEN AV Brophys liv er likevel det som imponerer mest. Viktigere enn hva han har utrettet for fagbevegelsen, homobevegelsen og partipolitikken, er hva han har utrettet ved å leve livet sitt åpent og tro mot seg selv.
Han har vaert åpen homofil på noen av arenaene hvor det er aller vanskeligst – som på fotballpuben og i kirken.
Gjengivelsen av ordvekslinger fra spente situasjoner er fornøyelig lesning. Da bekrefter hvor mye det kan bety for selvoppholdelsen å vaere kjappere i replikken enn de fleste andre.
KARAKTEREN PAUL i Jonas Gardells trilogi «Tørk aldri tårer uten hansker» gjorde meg for første gang oppmerksom på hvilken formidabel rolle de homofile pionerene spilte som åpnet sine hjem både for festligheter og for unge homofile som var kastet ut hjemmefra.
En slik rolle hadde Brophy i Bergen. Det forundrer meg at en så modig mann og en så iherdig biograf ikke deler mer av erfaringene hans også med kjaerligheten.
Var det ikke nettopp den kjaerligheten som har gjort ham til en av de modigste i sin samtid?