Å tukle med naturen straffer seg

Mathopen igjen. Lusen blir resistent og har fått tilnavnet «panserlus».

Lakselusen er svaert tilpasningsdyktig fordi den har kort generasjonstid, tre-fem generasjoner i året og inntil 10 generasjoner på et utsett med laks. En mutasjon resulterer i at et individ blir immun eller kan motvirke giften. Ved ensidig og feil bruk av kjemikalier kan resistens spre seg raskt.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET (HI) varslet om risiko forbundet med lakselus i åpne merder allerede i 1974 i artikkelen «Fisken og Havet». HI var også bekymret for de negative påvirkningene på villfisk som sjøørret og villaks.

Det viser seg at i 44 år har politiske myndigheter og naeringen gitt blaffen i konsekvensene. Pengelukten er så sterk at all logikk og forstand er revet bort. I tillegg er vi nå vitne til at Norges kommuner blir jevnlig matet av havbruksfondet, dermed er det opprettet et sykt avhengighetsforhold mellom miljøødeleggeren og de enkelte kommuner.

merder krydrer Norges kyst med alle de miljøødeleggelser du kan tenke deg, og praksisen ekspanderer. Rømninger, genetisk innkrysning, dårligere overlevelse i naturen, oppfisking av rensefisk, høy dødelighet i merdene, lakselus, skottlus, kjemisk avfall, medisinsk avfall og urenset avføring tilsvarende 20 millioner mennesker vitner ikke om baerekraft.

Det er kun lukket teknologi på land eller i sjøen som søker mot baerekraft. Teknologien er der, men det vil koste både innsats, penger og tankekraft.

VI HAR IKKE NOE VALG, vi har alle et ansvar for naturen og fremtidige generasjoner. Lukkede anlegg åpner for kortreist mat da de kan plasseres naer markedet. Da reduseres CO2-utslippet ved transport. Miljøproblemene relatert til fòr er et gigantisk felles problem som må løses.

Gjør de over 3500 åpne merdene til lukkede anlegg, det haster!