USA tok en sving til venstre
Den demokratiske velgerfremgangen ved tirsdagens mellomvalg var større og bredere enn den ser ut i Kongressen.
Demokratene vant 30 mandater i Representantenes hus, men 317 av 435 distrikter flyttet seg mot venstre.
President Donald Trump ser helst at tirsdagens valg presenteres som en personlig seier og en «enorm suksess», men totalt sett tok amerikanerne et steg bort fra hans Republikanske parti i retning Demokratene.
Skrittet var naermere bestemt på 10 prosentpoeng, hvis man ser på gjennomsnittet av de 435 distriktene som landet er inndelt i ved valg til Representantenes hus.
Det går frem av en oversikt avisen The New York Times har laget.
Av 435 distrikter flyttet stemmene i 317 av dem seg i retning Demokratene.
Fire millioner overvekt
Regnet på en annen måte stemte
51.537.798 velgere på en demokratisk kandidat til Representantenes hus, mens 47.368.538 stemte på en republikaner. Det er en forskjell på drøyt fire millioner. Et større forsprang enn de snaue tre millioner flere stemmene som demokraten Hillary Clinton fikk enn Donald Trump i 2016. Trump vant likevel presidentvalget på grunn av hvordan valgsystemet er lagt opp.
Tirsdagens valg betyr at Demokratene vinner rundt 30 nye mandater i Huset fra Republikanerne og ser nå ut til å få totalt
223 plasser mot 197 til Republikanerne, viser tall innhentet av The New York Times i skrivende stund. Gevinsten ville imidlertid ha vaert mye større hvis det ikke hadde vaert for valgsystemet.
Skjeve valgdistrikter
Mange av de 435 valgdistriktene ble designet etter den siste folkeopptellingen i 2010 av de lokale delstatsregjeringene, som helt overveiende var og er republikanske. Inndeling av valgdistrikter for egen politisk vinning kalles i USA for «gerrymandering», og det har mange steder gitt Republikanerne en klar fordel.
Tankesmien Brennan Center for Justice har beregnet den totale republikanske fordelen til 16–17 mandater. Altså tilsvarende halvparten av hele den demokratiske gevinsten.
Man kan også regne det på en annen måte. Ved valget til Representantenes hus i 2016 fikk Republikanerne rundt 1,4 flere velgere enn Demokratene. Det utløste den gang hele 241 mandater. Altså 18 flere enn Demokratene nå ser ut til å få, selv om Republikanernes totale seiersmargin den gang var betydelig mindre.
Flere guvernører
Før det siste mellomvalget satt Demokratene kun på 16 guvernørposter i landets 50 stater. Tirsdag skulle 36 poster fordeles. Demokratene vant 7 nye og har nå 23, mens Republikanerne har 26. Alaskas guvernør er uavhengig. Det får betydning når distrikter igjen skal tegnes etter den neste folketellingen i 2020. Republikanerne kan imidlertid glede seg over at de beholdt guvernørpostene i Florida og Ohio, som er to viktige svingstater frem mot presidentvalget i 2020. I absolutte tall stemte 41.300.921 velgere ifølge The New York Times på en demokratisk guvernørkandidat, mens 40.592.849 stemte på en republikansk.
Republikansk fordel
Kongressens andre kammer, Senatet, styrket Republikanerne flertallet sitt. De siste valgene er i skrivende stund ikke avgjort, men Demokratene har foreløpig mistet to seter.
Den underliggende valgmatematikken er mer komplisert og utgjorde denne gang en stor strukturell hindring for Demokratene.
Det var kun 35 av totalt 100 senatsseter som skulle fylles denne gang, og det var i hovedsak Demokrater som måtte forsvare postene sine. De hadde ikke mange muligheter for gevinst.
Den styrkede republikanske stillingen i Senatet dekker over en – i hvert fall på papiret – voldsom overvekt av demokratiske stemmer. I de 35 valgkampene stemte 46.080.760 velgere ifølge The New York Times på en demokratisk senatorkandidat, mens 33.566.241 stemte på en republikansk. En demokratisk margin på hele 12,5 millioner amerikanere. Det tallet lar seg riktignok ikke overføre til landsbasis. Dels fordi det altså ikke var senatsvalg i mange tradisjonelt republikanske stater, og dels fordi to demokrater stilte mot hverandre i den folkerike delstaten California, noe som øker antallet stemmer avgitt på demokrater.
Det amerikanske valgsystemet til Senatet gir Republikanerne en grunnleggende fordel, fordi både folkerike stater som California og tynt befolkede stater som Wyoming – hvor Republikanerne vanligvis står sterkest – velger to senatorer til Senatet.
Ser man på USA-kartet, gikk den demokratiske fremgangen hardest utover de republikanske kandidatene i det nordøstlige USA, som stilte til valg i forsteder preget av høy utdanning og inntekt, som tidligere var klart republikanske.
Valget var naermest en «utslettelse» av republikanere i det nordøstlige USA, sier Christopher Shays, som er et tidligere republikansk kongressmedlem fra Connecticut, til The New York Times.
Reaksjon mot Trump
Den republikanske strategirådgiveren David Catalfamo gjetter på at det er en reaksjon mot Donald Trump, som er midlertidig og ikke permanent.
Under en pressekonferanse etter valget hevdet Donald Trump at valget var en suksess for ham og Republikanerne.
Presidenten, som før valget hadde oppfordret velgerne til å forestille seg at han sto på stemmeseddelen, la frem tapet av flertallet i Representantenes hus som en slags fordel.
Hvis Republikanerne hadde beholdt flertallet med et par mandater, ville det ha gitt problemer, mens Demokratene nå vil forhandle, sa Donald Trump, som anerkjente at denne analysen var «ny».
Republikansk fremgang
Republikanerne gikk også frem flere titalls steder i USA og bevarte flertallet i mange saerlig landlige områder. I 171 av de 197 valgdistriktene til Representantenes hus som Republikanerne vant, ble seirene deres samtidig mindre enn før. Av de 60 valgene til Kongressen i åtte nordøstlige stater ser det ikke ut til at en eneste republikaner ligger an til å vinne med mer enn 57 prosent av stemmene, skriver The New York Times.
Velgervandringen mot Demokratene er mindre enn de to siste store bølgene i Kongressen: Den demokratiske bølgen i 2006 og den republikanske bølgen i 2010, som var nesten dobbelt så stor som denne siste bevegelsen, målt opp mot valget til Representantenes hus.
Den gang befant imidlertid president Barack Obama seg midt i en økonomisk krise. Målt i forhold til USAs usedvanlig sterke økonomi er Republikanernes tap av Huset det verste resultatet for en sittende presidents parti på hundre år, vurderer analytikeren Michael Cembalest fra JP Morgan Asset Management i en analyse.