Haukeland får landets første senter for kliniske forsøk

– Målet er at flere pasienter skal få delta i utprøving av nye medisiner, sier senterlederen.

Styret for Forskningsrådet har tildelt Haukeland universitetssjukehus 20 millioner årlig til å bygge opp et senter for klinisk behandling av hjernesykdommer.

Hjernesykdommer er demens, Parkinson, ALS, MS og andre kroniske lidelser i sentralnervesystemet.

Kjell-Morten Myhr, overlege på Nevroklinikken og professor ved UiB, skal lede det nye senteret, som blir et samarbeid mellom universitetet og sykehuset. Myhr sier tildelingen betyr mye for miljøet på Nevroklinikken.

– Dette er en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort over mange år, sier Myhr.

Nevroklinikken på Haukeland leder den pågående utprøvingen av stamcellebehandling av multippel sklerose (MS). Myhr regner med at MS-forskningen har veid tungt i konkurransen om det nye senteret.

Det nye senteret som får navnet Neuro-Sysmed, får 20 millioner i inntil åtte år, til sammen opptil 160 millioner kroner.

Pasienter fra hele landet

Neuro-Sysmed skal legge

til rette for at pasienter fra hele landet får delta i utprøvende behandling, også i internasjonale studier.

Fra de første lovende resultater til et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode er innført, går det mange år og flere runder med pasientforsøk. Å delta i disse forsøkene kan gi tidligere tilgang til nye medisiner. Men da må legene vite om forsøkene og norske sykehus delta i studiene.

– Målet er å sikre pasientene nye medikamenter og nye behandlingsmetoder tidligere enn de ellers vil få. Pasienter med alvorlige hjernesykdommer som ALS og demens står i praksis uten noe behandlingstilbud i dag, sier Myhr.

Senteret skal også bistå forskere og legemiddelindustrien med å organisere og administrere nye studier.

Ønsker flere sentre

Administrerende direktør JohnArne Røttingen sier Forskningsrådet har en ambisjon om å etablere tilsvarende sentre for andre pasientgrupper.

– Foreløpig har vi ikke midler til flere sentre, men har foreslått at det bør brukes penger på dette i årene som kommer, sier han og legger til:

– Mens sentrene for fremragende forskning har en lang tidshorisont når det gjelder nytte, er dette senteret innrettet for å gi resultater raskere og bety noe mer umiddelbart for pasienter.

Prioriterer hjerneforskning

Rådet legger stor vekt på at brukergruppene skal involveres i planleggingen og gjennomføringen av studiene.

– Her snakker vi om kroniske sykdommer der pasientene vil vaere opptatt av hvordan de kan innrette livet sitt og redusere sine plager. Det er ikke gitt at pasientenes fokus er lik legenes. Derfor er det også viktig å trekke inn brukergruppene, sier Røttingen.

Helseminister Bent Høie (H) er glad Forskningsrådet kan presentere det første senteret for klinisk behandlingsforskning. Nyordningen var en bestilling fra regjeringen.

Høie skriver i en uttalelse at regjeringen prioriterer hjerneforskning.

– Dette føyer seg inn i rekken av tiltak som blant annet pakkeforløp for hjerneslag, uttaler helseministeren.

NYE MULIGHETER: – Pasienter med alvorlige hjernesykdommer som demens og ALS står i praksis uten noe behandlingstilbud, sier Kjell-Morten Myhr, som håper det nye senteret skal gi disse pasientene nye muligheter.

MS-FORSKER: Kjell-Morten Myhr har i mange år forsket på behandling av MS. – MS-forskningen har antakelig veid tungt i konkurransen om å få tildelt senteret, sier han.