Har tatt tak i sine to største svakheter
bedre ut enn før. Nå er det blitt slik at hver gang jeg starter, så er det det samme som skjer.
Før har det ikke vaert slik. De to foregående sesongene har det vaert veldig bra noen ganger, så har han hatt feilskjaer og gjort andre rare ting i starten.
Nå har han øvd mye. På timingen og teknikken. Lorentzen sammenlikner starten på en
500-meter med det å trikse en fotball. Det er en ferdighet man må beherske.
– Dersom jeg åpner på 9,9 (sekunder på de første 100 meterne) er det akkurat litt for sakte til å vaere i toppen. Det greier jeg ikke ta igjen, sier Lorentzen.
– Men går jeg 9,8 er det godt nok. Derfor må jeg vaere stabil på
9,8 eller helst 9,7.
Enorm toppfart
De aller, aller kjappeste går faktisk åpninger på 9,3–9,4.
– Jeg kan bli en løper som kan komme ned på 9,6. Jeg har hatt
9,72 i Calgary og i OL hadde jeg
9,74.
– Målet er å aldri gå åpninger på 9,9?
– Ja. For da blir det vanskelig å vinne. Får jeg 9,6 blir jeg veldig glad.
– Da har du nesten vunnet allerede?
– Med tanke på toppfarten har jeg et veldig godt utgangspunkt.
Lorentzens toppfart er det trolig ingen som kan matche. Han går de siste 400 meterne på en 500-meter fortere enn noen andre. Til tross for at han altså kommer inn i sisterunden med en tregere åpning enn mange av konkurrentene.
– Da må jeg på et tidspunkt gå vanvittig mye raskere enn de andre, analyserer Lorentzen.
Hvorfor toppfarten er så høy, har Lorentzen følgende forklaring på:
– Det er styrken min på isen. Men det er også veldig mye timing og rytme – det jeg gjør når jeg kommer opp i stor fart: Vaere minst mulig på to skøyter, få en vanvittig kraftoverføring fra side til side. Og så er det stayeregenskapene. Mange av råsprinterne dør for mye de siste 150 meterne.
At han holder ut beviste han i OL. Da kom han nesten likt ut av siste sving som Ronald Mulder, men slo ham med fire tideler i mål.
– Jeg kan ta ganske mye på folk på slutten.
Vil slå nederlenderne
Stayeregenskapene kombinert med sprintkraften gjør at Lorentzen er blant de aller, aller beste i verden på 1000 meter også. Men som 500-meterspesialist sliter han litt med det råsprinterne sliter med på 500 meter: Han dør litt for mye på slutten.
For å bøte på dette har trener Jeremy Wotherspoon lagt inn en del 1500-metergåing for Lorentzen. Og han har gjort trening som skal øke evnen til å takle smerten i lårene på slutten av løpet, når kroppen skriker etter å reise seg opp og slutte å gå på skøyter.
– Avslutningen på 1000-meteren handler om ren syretoleranse. Jeg blir ikke pustesliten, men kroppen må å orke å gå ordentlig på skøyter når det brenner i bena, sier Lorentzen.
16. november starter verdenscupen i skøyter opp igjen, med
500 meter i japanske Obihiro. Lorentzen er klar. Men hovedmålet hans er sprint-VM i Heerenveen på nyåret.
– Å slå nederlenderne på hjemmebane hadde vaert digg!