Tidligere Ap-byråd maner til ny kamp mot bybane langs Bryggen
– Dette er ikke en omkamp. Den var det byrådet som sto for, sier Bryggens Venner. De krever at det nye bystyret omgjør vedtaket om bybane langs Bryggen, med tidligere byråd Trond Tystad som frontfigur.
Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen presenterte mandag «Hvitboken», som skal vise hvorfor Bryggen bør vaere fri for både bybane og biltrafikk i fremtiden.
Boken er laget av en redaksjonskomité fra de to foreningene, samt Fortidsminneforeningen. Redaktør har vaert tidligere Ap-byråd Trond Tystad, som i dag arbeider som konsulent.
Boken tar for seg alle argumentene mot at Bybanen skal gå langs Bryggen, og Tystad mener den viser at bystyrets vedtak i 2016 var dårlig fundert og at alvorlige spørsmål ikke er utredet.
– Forhåndsbestemt
– Den viktigste metodefeilen er at man bestemte at alle utredninger skulle sette bybane opp mot et alternativ med biltrafikk over Bryggen. Alternativet med å fjerne all trafikk, er faktisk ikke med i utredningene, sier Tystad.
Han sier at målet om at Bryggen skal vaere forbeholdt fotgjengere og syklister har vaert diskutert i bystyret siden 60-tallet, og vaert et vedtatt mål siden
90-tallet.
– Men byrådsleder Monica Maeland gikk tidlig ut og ønsket Bybanen på Bryggen før utredningene ble satt i gang. Det har ført til en ensidighet, der alle argumenter som taler mot bybane i fjell kommer veldig tydelig frem, mens argumentene for er blitt nedtonet i utredningene, mener han.
– Utdatert trasé
Blant argumentene Tystad og de andre forfatterne legger frem, er disse:
Konseptet om at Bybanen skal gå i dagen, er uansett forlatt. –Da utredningene ble laget i
2011–13, ble det sagt at Bybanen var ment å gå i dagen. Men siden den gang er det vedtatt underjordiske stopp på Haukeland, i Sandviken og tunnelbane til Fyllingsdalen. Hvorfor kan vi ikke ha det i sentrum? spør Tystad.
Bybanevognene er forlenget siden den gang, og er nå 42 meter lange og veier 43 tonn. – Dette er ikke en koselig trikk, men et lite tog. Det betyr også at det blir kjøreledninger og stolper. Det er helt urealistisk med batteridrift på en så tung bane, for en liten strekning, sier Tystad.
Traseen gjennom sentrum har fem 90-gradersknekker på korte strekk, blandet med annen trafikk. Det betyr at banen må kjøre svaert sakte, trolig 10–15 km/t. Svingene vil gi støy og knirking fra vognene og gjøre kjøre-