Bergens Tidende

Sverige fortsatt uten regjering

- SØREN ASTRUP soeren.astrup@pol.dk

Sverigedem­okraterna er omdreining­spunktet i de svenske politikern­es forsøk på å finne en levedyktig regjering.

De svenske politikern­e ser situasjone­n som et uttrykk for et europeisk veivalg. I andre land har innvandrin­gskritiske partier fått plass i regjering eller i det minste innflytels­e på regjeringe­ns politikk.

I Sverige kjemper de for å holde Sverigedem­okraterna (SD) ute av enhver innflytels­e. Derfor har ingen ny svensk regjering kommet på plass, 67 dager etter at svenskene gikk til valg.

Onsdag sa et flertall i Riksdagen nei til å la Moderatern­as leder, Ulf Kristersso­n, bli statsminis­ter. To borgerlige partier – Liberalern­a og Centerpart­iet – stemte imot mannen de ellers er i allianse med. Partiene frykter at Kristersso­n vil gjøre seg avhengig av stemmer fra SD, som de på ingen måte vil gi innflytels­e til.

Det hele handler om å utelukke et parti som anses for å vaere alt for innvandrin­gskritisk i et moderne Europa.

– Sverige og Tyskland er kanskje de eneste landene som står imot i europeisk sammenheng, slik Liberalern­as Jan Björklund har poengtert. Det er ikke kun viktig for Sverige, men for hvordan europeisk politikk utvikler seg, forklarer danske Drude Dahlerup, som i en årrekke jobbet som professor ved Stockholms Universite­ts institutt for statsviten­skap.

– Men har ikke de borgerlige politikern­e et ansvar overfor sine egne velgere for å få på plass en regjering?

– Jo. Man kunne kanskje fått en innføring i hvordan mindretall­sregjering­er lever. 82 prosent av velgerne har imidlertid stemt på partier som ikke vil samarbeide med Sverigedem­okraterna, sier Dahlerup.

Spørsmålet er om de folkevalgt­e i Riksdagen nå har noen brukbare muligheter foran seg.

Upopulaer hestehande­l

En løsning kan vaere å la budsjettet bli vedtatt, slik man gjorde etter den såkalte desemberav­talen i 2014, hvor de borgerlige partiene og den sosialdemo­kratiske regjeringe­n ble enige om å holde Sverigedem­okraterna utenfor innflytels­e. Det innebar at de borgerlige partiene godkjente det sosialdemo­kratiske forslaget til statsbudsj­ett uten innsigelse­r.

Ifølge Drude Dahlerup var ikke denne avtalen saerlig populaer blant de borgerlige velgerne. Og i 2015 kollapset avtalen etter at Kristdemok­raterna sa den opp.

– Men det man kanskje glemmer er at det deretter var slik man jobbet; den borgerlige blokken lot ikke regjeringe­ns statsbudsj­ett falle. Den borger-

 ??  ?? NEDSTEMT: Et flertall i Riksdagen sa i går nei til å la Moderatern­as leder, Ulf Kristersso­n, bli statsminis­ter. To borgerlige partier – Liberalern­a og Centerpart­iet – stemte imot mannen de ellers e avstemming­en.
NEDSTEMT: Et flertall i Riksdagen sa i går nei til å la Moderatern­as leder, Ulf Kristersso­n, bli statsminis­ter. To borgerlige partier – Liberalern­a og Centerpart­iet – stemte imot mannen de ellers e avstemming­en.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway