Syv ministre gikk, men May stå
Syv personer forlot den britiske regjeringen torsdag, og mange innad i det konservative partiet forsøker å velte Theresa May. Men hun står fast på sitt.
For mer enn to år siden sto Theresa May utenfor det britiske parlamentet og sa at hun ville bli Storbritannias neste statsminister. Torsdag sto hennes største kritiker, den ultrakonservative Jacob Rees-Mogg, på samme sted og krevde hennes avgang. Nå var det alvor, og ikke bare ord.
Samtidig kunne Statsministerens kontor fortelle BBC at Theresa May ikke hadde tenkt til å gi seg uten kamp – mistillitsforslag eller ei.
Stedet var St. Stephens kapell, like ved inngangen til det britiske parlamentet.
Statsminister Theresa Mays politiske liv ble torsdag satt under enda større press enn det tidligere har vaert. Og det sier litt. Bare i løpet av torsdag forlot enda en flokk med statsråder hennes regjering, og hun er blitt mer og mer isolert og presset av både remainere – de som ønsket at Storbritannia skulle bli i EU – og brexiteers – de mest hardnakkede fortalerne for at Storbritannia skal ut av EU, koste hva det koste vil.
Mistillit
Under hele prosessen har May vaert i mindretall, og for å få mønstret flertall har hun den ene måneden blitt nødt til å støtte seg på remainers, og den neste måneden brexiteers. Det hele innenfor rammene av det konservative partiet, støttet av det lille nordirske unionistpartiet DUP. Og hele tiden under trusselen av å bli avsatt – en trussel som saerlig kommer fra brexiteer-fløyen, med tidligere utenriksminister Boris Johnson og Jacob Rees-Mogg i spissen.
Inntil torsdag ettermiddag ble det med trusselen, men like før klokken to ble det bekreftet at Jacob Rees-Mogg hadde levert inn sin mistillitserklaering til den konservative gruppelederen, Graham Brady. Seinere fulgte flere parlamentarikere Rees-Mogg.
Litt over halv tre gikk ReesMogg ut av St. Stephens kapell og avviste at han hadde satt i gang et kupp mot Theresa May.
– Et kupp er når man bruker ulovlige metoder. Dette er helt etter regelboken, sa Jacob ReesMogg.
Han må imidlertid ha 47 av sine partifeller i parlamentet med seg før man kommer til en mistillitsavstemning i den konservative partigruppen som teller 315 medlemmer. Rees-Mogg håper nå at disse 47 vil melde seg i løpet av de neste dagene.
Om det skal komme til en mistillitsavstemning om Theresa Mays mandat må hun ha 158 medlemmer av den konservative parlamentsgruppen – halvparten av de konservative parlamentarikerne – med seg for å komme seirende ut. Det er et oppnåelig flertall, og om hun vinner en slik avstemning sitter hun trygt i de neste tolv månedene, skriver The Guardian.
Uoverkommelig?
Noe helt annet er å sikre et flertall for hennes Brexit-avtale. Her trenger hun 320 stemmer for å danne flertall, og på det nåvaerende tidspunktet ser det ut som en uoverkommelig oppgave.
Få minutter før Jacob ReesMogg trådte frem hadde Theresa May forlatt parlamentet etter en tre timer lang Brexit-debatt. Debatten var ganske ensidig, da det kun var May og ytterst få andre som snakket til Brexitavtalens fordeler, mens resten av parlamentet stilte seg kritisk til avtalen. Hele 58 minutter gikk før noen reiste seg for å støtte sin statsminister og partileder. Det var den konservative Peter Bottomly.
Ellers var melodien den samme hele veien gjennom debatten: Avtalen er dødfødt, og Theresa May bør enten gå tilbake til forhandlinger med EU – slik mange av de konservative vektla – eller utskrive en ny folkeavstemning, slik mange av Labours parlamentarikere ga til orde for.
«Min aerverdige venn»
Før han gikk inn til sine allierte i den sterkt EU-kritiske ERGgruppen, European Research Group, tok Jacob Rees-Mogg ordet og tiltalte Theresa May som seg hør og bør i det britiske parlamentet: «min korrekte, aerverdige venn».
«Og hun er i hvert fall aerverdig», sa Rees-Mogg, før han beskyldte henne for å lyve om tollunionen, om å ivareta britiske interesser og om Storbritannias fremtidige forhold til EU-domstolen.
– Hva min aerverdige venn sier og hva min aerverdige venn gjør er ikke lenger det samme, var Rees-Moggs avskjedssalutt til May.
Theresa May var ikke overraskende uenig, og forsvarte seg og sin avtale gjennom de tre timene med debatt. Helt overordnet sto hun altså fast på den samme beskjeden som hun også ga seint onsdag kveld, da hun kom ut fra statsministerboligen i 10 Downing Street for å fortelle pressen at valget sto mellom hennes avtale, ingen avtale eller ingen Brexit, og at regjeringen dermed hadde gått med på at det første alternativet var å foretrekke. I ordene «ingen Brexit» ligger det en ny britisk folkeavstemning, som mange briter håper på og demonstrerer for. En folkeavstemning som kan innebaere at britene ønsker å bli i EU om et flertall stemte for det.
Avviser ny avstemning
Meningsmålingene viser fortsatt veldig sprikende spådommer om hva en slik folkeavstemning vil ende med, og tiden for å arrangere en slik avstemning er uansett i ferd med å renne ut. May har dessuten slått fast flere ganger at en slik avstemning ikke kommer på tale.
– Vi har hatt en folkeavstemning, og et flertall stemte for å forlate EU, sa hun i parlamentet torsdag, og henviste til andre EU-land som har hatt liknende folkeavstemninger.
– Her har befolkningen (i Storbritannia, red.anm.) opplevd at om de ikke stemte som EU ville, så skal man stemme om igjen. Det vil jeg ikke gå med på, sa hun.
Brussel er klar
I Brussel var Brexit-avtalen også det helt store samtaleemnet torsdag, og byens diplomater forbereder seg på intense forhandlinger i de kommende dagene, før de øvrige 27 EUlandene eventuelt skal gi sin tommel opp under et ekstraordinaert toppmøte i neste uke. Også her ble det stilt spørsmål til avtalen – blant annet om det