Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb. Det har endret seg.
Styrer i Damsgård barnehage A/S tospråklig assistent, morsmålslaerer eller andre ekstra ressurser.
ÅPNINGSTIDEN ER blitt lengre og lengre. Barna er i gjennomsnitt åtte–ni timer daglig i barnehagen. Mange barnehager har derfor åpent ti timer eller mer, mens personalets arbeidstid vanligvis er på åtte timer – minus lunsjpause. Det vil si at alle assistenter daglig jobber 2,5 timer mindre enn åpningstiden.
Vaktplanene strekker de ansatte så godt utover dagen som mulig, men som i alle barnehager i det meste av landet betyr det at ansatte er alene med mange barn hver dag. Er det forsvarlig? DE ALLER FLESTE barnehager er langt fra bemanningsnormen mesteparten av dagen, men rammeplanen krever også at personalet planlegger det pedagogiske arbeidet. Pedagogenes plantid på fire timer i uken bidrar til faerre voksne igjen til barna.
Loven sier at eier er ansvarlig for at bemanningen til enhver tid er forsvarlig. Men hva når barnehageansatte og regjering ikke er enige om hva som er forsvarlig?
Sannheten om bemanningssituasjonen må komme frem. Jeg er sikker på at de fleste forstår at for få gode voksne ikke er bra for barna. De tilbringer tross alt nesten all sin våkne tid i barnehagene.
Det er ikke bra for personalet daglig å oppleve å måtte avvise barn, ikke klare å dekke alles behov, vaere stresset og ofte ha dårlig samvittighet når man går hjem. En arbeidssituasjon som oppleves så belastende, fortjener ingen!
Hva når barnehageansatte og regjering ikke er enige om hva som er forsvarlig? Sannheten om bemanningssituasjonen må komme frem.
NÅR TIDLIG INNSATS er så viktig at Kunnskapsdepartementet holder et utdanningspolitisk toppmøte om temaet i oktober i år, er det uforståelig at de ikke ser bemanningen i barnehagene som en del av tidlig innsats.
Nesten en hel generasjon barn opplever for liten voksenkontakt gjennom de kritiske første årene, og de negative resultatene kan bli omfattende både for barnet selv, foreldrene og for samfunnet – blant annet i form av store, fremtidige økonomiske utgifter.
Jeg har alltid elsket yrket mitt, og alltid gledet meg til å gå på jobb. De siste årenes stress har endret dette. Jeg er like glad i barna og i mine ansatte, men kravene, ansvaret og rammene gjør at jeg ikke gleder meg like mye til å gå på jobb lenger. Barna, foreldrene og mine fantastiske ansatte fortjener derimot at jeg fortsetter kampen.