- Det er en forakt og et sinne jeg kjenner på nå

Ordbruk som «sortering» oppleves som moraliserende og stigmatiserer foreldre som har valgt abort. De har fortjent en unnskyldning.

Men diskusjonen bør ikke foregå bak lukkede dører i en forhandling om makt. Debatten må vaere åpen og demokratisk. Krf politiker Kjell Ingolf Ropstad har sagt at reduksjon i aborttallene er målet.

Og faktisk er tallene på vei ned i Norge. Det er gledelig. Men jeg har ikke hørt en politiker snakke om hvordan vi kan forsterke tiltak som gir faerre uønskede svangerskap.

Bedre tilgang på helsetjenester og prevensjon er det første politikerne bør sørge for dersom faerre aborter er målet. Men, ifølge Erna Solberg, forventes ikke faerre aborter.

Statsministerens målsetning er å endre ordlyden i dagens velfungerende abortlov, paragraf 2c.

Jeg siterer: Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom. Angivelig er denne loven i seg selv diskriminerende. Men hva som er diskriminerende i formuleringen har jeg problemer med å forstå. må vi beholde! Kvinnen trenger ikke beskrive sin livssituasjon, sine ressurser eller sin psykiske tilstand, med dagens lov. Det er nok at kvinnen selv har vurdert situasjonen. Hun tar det vanskelige valget.

Erna mener at en nemd, som består av en allmennlege og en gynekolog, er bedre i stand til å bestemme over fosteret og kvinnens liv.

Dersom paragraf 2c fjernes er vi tilbake til tiden da kvinner måtte ynkeliggjøre seg for å få innvilget abort. Kvinnen må i verste fall lyge på seg psykisk sårbarhet eller mangel på ressurser.

SELV OM FOSTERDIAGNOSEN