BKKs kraftverk
nedsnødd og umulig å ta seg inn i.
Nettbrett eller telefon
– Ved hjelp av den nye teknologien er vi i stand til å lese av kraftverkets helsetilstand 24 timer i døgnet, uten å bevege oss inn i det. Overvåkingen kan skje via telefon, nettbrett eller TV-skjerm, sier Andersen.
Så lenge man er koblet på nett, kan den som fører tilsynet i praksis følge kraftproduksjonen fra godstolen på hytten eller fra solsengen på sydligere breddegrader.
– Utviklingen av overvåkingssystemet har kostet oss noen millioner, men dette har vaert et samarbeid der vi har kraftverkene og leverandørene har hatt teknologien, sier Andersen.
– Kan avverge havari
En åpenbar fordel med sensorene og kameraene som overvåker kraftverket på Dale, er at man kan avdekke et havari før det skjer.
– Dersom ett av aggregatene stopper opp, vil det kunne føre til et produksjonstap som beløper seg til én million kroner i døgnet. Ved å skifte komponenter før de går i stykker, vil vi kunne få store besparelser og en mer effektiv drift av kraftverkene våre, sier Andersen.
For en tid tilbake hadde BKK en driftsstans på tre-fire dager ved kraftanlegget på Kløvtveit.
Fra vann til kraft
– Om vi hadde hatt ny digital overvåking på det aktuelle kraftverket, ville vi kunne ha spart tre-fire millioner kroner. I året vil vi kanskje kunne spare ti-tolv millioner kroner ved samtlige anlegg ved at vi får overvåkingssystemene på plass. Det viktigste er imidlertid at våre folk slipper
Ved hjelp av en rekke sensorer og overvåkingskamera kan kraftproduksjonen nå følges via nettbrett, smarttelefon eller TV-skjerm. å kjøre tusenvis av kilometer på rasfarlige veier, sier Andersen.
400 meter inne i fjellet ligger aggregatene som omdanner vann fra Storefossen til elektrisk kraft. Dale kraftstasjon regnes som ett av de seks største i BKKs portefølje.
– Tidligere kunne man kjøre togvogner inn i fjellet. Nå skjer transport av utstyr og deler inn hit med biler, forklarer Arne Småbrekke, mens vi spaserer innover i den opplyste tunnelen.
Småbrekke er ingeniør og seksjonsleder med oppgaver innen ombygging og modernisering av BKKs kraftverk.
30 meter høy fjellhall
Ved den solide døren inn til produksjonshallen er det på med øreklokker. Duren fra aggregatene er så høy at det er vanskelig å føre en normal samtale.
I taket i den 13.000 kubikkmeter store hallen er det montert en diger kran.
Toppen av generatorene stikker opp av gulvet på øverste plan i kraftverket, som er bygget inn etasjevis i den 30 meter høye fjellhallen.
– Her inne er det to turbiner som produserer strøm. Den største turbinen blir forsynt med vann fra et rør på tre meter i diameter, mens det minste aggregatet får vann fra et rør på to meter i diameter, sier Småbrekke.
46.000 liter i sekundet
Den totale slukeevnen ved Dale kraftverk er på 46.000 liter i sekundet. Om det 50 meter lange, 25 meter brede og tre meter dype svømmebassenget i ADO-arena kunne fylles opp i samme tempo, så ville det tatt 81 sekunder.
– Kraftproduksjonen optimaliseres etter hvor mye vann som er tilgjengelig og ut fra pris. Dette er forklaringen på at anlegget står om natten og produserer om dagen når det er lite tilsig, forklarer Bolstad, og peker på sensorer og instrumenter som måler temperaturer og viser trykk.
Hjemme i Kupedalen på Bolstadøyri rigger Bolstad seg til med nettbrett og TV-skjerm. Han innrømmer at den nye teknologien gjør at han er oftere pålogget enn han strengt tatt burde vaere.
– 4G-nettet fungerer helt fint her inne. Her fra stuen min har jeg full oversikt over hva som skjer i kraftverket på Dale. Internett er kommet for å bli, konstaterer Bolstad med et smil.