Beijing tvinger migranter vekk

Bystyret i Kinas hovedstad Beijing har kastet titusenvis av migrantarbeidere ut av boligene sine og jevnet bygningene med jorden.

I sentrum likner den kinesiske hovedstaden en metropol med brede veier og høye kontorbygg og boligblokker. Kjører du sørover til utkanten av byen, blir du imidlertid møtt av et helt annet syn. Her minner Beijing mest av alt om en krigssone. Fjell av murstein ligger spredt over et enormt område. Så snart vinden rører seg, reiser det seg en tett sky av grått støv.

I dette hjørnet av Beijing bodde det en gang tusenvis av migrantarbeidere, som fra andre provinser i Kina hadde søkt mot hovedstaden for å ta jobber som rengjøringsassistenter, pizzabud og portvakter. Siden november i fjor har myndighetene revet ned husene hvor migrantarbeiderne bodde. Det har saerlig gått utover bydelen Xinjian, hvor nedrivingen fortsatt pågår.

Huset 60 arbeidere

Tidligere eide Yu Hui Hui (30) et hus der sammen med familien sin, men for noen uker siden forvandlet bulldoserne det til en haug med knust murstein. Det har gjort Yu Hui Hui rasende, for familiens hus var etter hennes mening verdt over 2,5 millioner kroner. Nå tviler hun på at hun får den nødvendige kompensasjonen fra bystyret i Beijing.

–Vi ble bare fortalt at hele området skulle bort, sier hun.

Det bodde omtrent 60 migrantarbeidere i huset hennes. De flyttet ut da bystyret fortalte at huset skulle jevnes med jorden. Yu Hui Hui vet ikke hvor de har dratt, men hun synes synd på dem.

– Myndighetene ga dem bare to dager til å pakke tingene sine. Det er urimelig. De skulle ha hatt lengre tid. Det var bystyret som tillot at de kom til Beijing i utgangspunktet. Så man kan ikke bare kaste dem ut igjen på denne måten, sier hun.

I Kina, hvor undertrykkelsen har blitt mer utbredt under landets nåvaerende president, Xi Jinping, er det forholdsvis sjeldent at folkelig misnøye på grunn av myndighetenes handlinger for alvor kommer opp til overflaten.

Offentlige protester

Nedrivingen av migrantbydelene er et unntak og har ført til offentlige protester. Over 100 kinesiske universitetsansatte, kunstnere og andre intellektuelle beskyldte i et åpent brev i fjor myndighetene for å ha innledet en «nådeløs» kampanje mot migrantarbeiderne, som «i alvorlig grad tramper på menneskerettighetene».

Myndighetene grep inn da en boligblokk brant i bydelen Xinjian i november i fjor, ikke mange gater unna stedet hvor Yu Hui Hui og familiens hus også lå, frem til sist måned. 17 migrantarbeidere og to lokale beboere omkom i brannen.

Brannen fikk på få dager myndighetene til å beslutte at alle migrantarbeidere, som bodde i bygninger ansett for å vaere farlige eller ulovlige, måtte flytte. Ordren rammet titusenvis av migrantarbeidere, hvorav noen kun fikk timer på seg til å pakke. Deretter begynte myndighetene en omfattende nedriving, som fortsatt pågår.

Selv om mange av bygningene i migrantbydelene angivelig var rene brannfeller, spredte det seg raskt en oppfatning av at myndighetene brukte brannen som et påskudd til å tvinge migrantarbeiderne ut av Beijing.

Beijing har voksesmerter

Det bor nå over 22 millioner mennesker i Beijing (se fakta), og det er et mål å få stoppet den store stigningen i antall innbyggere. De menneskelige omkostningene ved denne planen har vaert store. Migrantarbeiderne følte seg allerede forsøkt kastet ut av byen, fordi de ikke har tilgang til de samme bolig-, helseog utdanningsmulighetene som de fastboende. I tillegg har man de mange nedrivingene.

– Plutselig i løpet av en natt ble tilvaerelsen min ødelagt, som om jeg hadde blitt angrepet av banditter, sa Zhang Guixin (38), en migrantarbeider fra Henanprovinsen i det sentrale Kina, i fjor til avisen The New York Times.

Hun hadde blitt tvunget ut av huset hvor hun hadde bodd i åtte år.

I dag er det stort sett ingen hus igjen i bydelen Xinjian, som før var et av stedene hvor det bodde flest migrantarbeidere. Noen områder i bydelen er helt ryddet, slik at det nå bare er et enormt, flatt areal dekket med grønne presenninger. I andre områder holder bulldoserne fortsatt på med å gjøre jobben sin. Samtidig er nesten alle migrantarbeiderne borte. Xinjian består nå kun av moderne kontorbygg, noen få forretninger og en håndfull store fabrikker.