Bergens Tidende

Dobler kvotene for kjempefisk

- KARI PEDERSEN kari.pedersen@bt.no

Kvotene for makrellstø­rje mer enn dobles neste år. Men i år ble jakten på kjempefisk­en langt fra så lukrativ som fiskerne håpet.

– Vi fikk nok til å dekke utgiftene, men saerlig lønnsomt var det ikke, sier Tore Hillersøy, skipper på M/S «Hillersøy».

45 størjer på ett kast

Uke etter uke med grov sjø og vind skapte store vansker for de to båtene som deltok i årets fiske.

Etter 14 dager uten fangst, gjorde «Hillersøy» et varp og landet 45 størjer på ett kast i havet utenfor Smøla på Nordmøre.

Like etter landet M/S «Salvøy» elleve fisk i samme område.

Så var det jevnt slutt. Av årets kvote på 104 tonn, tok de to båtene til sammen 10-11 tonn, ifølge Hillersøy.

To- og tredobles

Årets skrinne fangst til tross: Fiskerimin­ister Harald T. Nesvik (Frp) gleder seg over at kvotene for makrellstø­rjer mer enn dobles neste år.

I 2019 får Norge fiske 239 tonn, i 2020 økes den til 300 tonn.

– Skal vi glede oss over økte kvoter når fiskerne ikke engang klarer å ta årets kvote?

– Når vi får økte kvoter, kan vi sette inn flere båter og fange mer. Vi vet jo at det er mye makrellstø­rjer der ute, når fisken endatil går inn i oppdrettsa­nlegg.

Nesvik sier økningen av kvoter viser at forvaltnin­gen gir resultater.

– Det er gledelig, understrek­er han.

Størjebona­nza

På 1950- og 60-tallet var det størjebona­nza på norskekyst­en. I flere år ble det tatt opptil 15.000 tonn årlig.

Så nedfisket var bestanden at fisket ble forbudt i mange år, inntil det ble gjenåpnet i 2014. Da ble det innført loddtrekni­ng blant påmeldte båter.

Å trekke gull-loddet hadde også en pris.

– Utstyret som kreves for å delta i fisket er kostbart, sier Hillersøy.

– Store nøter, store kasser og kostnadene ved å ha EUinspektø­r om bord. Alt koster. Derfor håper jeg at fiskerimyn­dighetene lar de båtene som har investert i fisket etter makrellstø­rje få kvoter også neste år. Når kvotene utvides, kan nye båter komme inn.

Slik lyder hans appell til fiskerimin­isteren. Nesvik er imidlertid forsiktig med å love kvote til Hillersøy neste år.

Gir ingen løfter

– Hillersøy ber om at dere slutter med loddtrekni­ng og heller utvider med flere båter. Kan det bli aktuelt?

– Jeg har full forståelse for at Hillersøy ser det slik, men vi snakker om felles ressurser for hele landet. Hvordan vi tildeler kvoter må vi komme tilbake til, sier fiskerimin­isteren. Nesvik minner om at makrellstø­rjen er en verdifull fiskesort som betales med priser opp mot 1300 kroner kiloet. Saerlig japanerne er hissige på den norske tunfisken.

– Nydelig godt kjøtt

Én enkelt makrellstø­rje kan omsettes for flere millioner kroner.

Verdensrek­orden ble satt i 2013 på Tsukiji fiskemarke­d i Tokyo for utrolige ti millioner kroner, ifølge Havforskni­ngsinstitu­ttet.

Da årets storfangst ble fordelt til fiskehandl­ere også i Norge, sto kjøkkensje­fene i kø for det røde fiskekjøtt­et.

Med god grunn, sier Hillersøy, som har prøvespist den verdifulle fangsten:

– Det er nydelig godt kjøtt, både rått og stekt.

 ?? ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL ?? ÅRETS FANGST: I september ble det tatt 56 makrellstø­rjer på én dag utenfor Smøla. Fire av kjempefisk­ene endte i Bergen. Tony Nes-Vikebø hjelper Marsin Ranachowsk­i å skjaere opp fangsten.
ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL ÅRETS FANGST: I september ble det tatt 56 makrellstø­rjer på én dag utenfor Smøla. Fire av kjempefisk­ene endte i Bergen. Tony Nes-Vikebø hjelper Marsin Ranachowsk­i å skjaere opp fangsten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway