– Hvis vi ikke tar vare på klimaet, vil konsekvensene for klassisk naturvern bli enormt mye større enn det vindkraftutbyggingen representerer, advarer statsminister Erna Solberg.
økningen i vindkraftproduksjon vi nå er vitne til?
– På kort og mellomlang sikt vil vi vaere i en overskuddssituasjon, men vi kommer til å trenge ganske mye ny produksjon når vi skal få hele vår maritime naering og mye av transportsektoren over på elektriske løsninger. Vi skal også elektrifisere mer av oljeog gassproduksjonen. Her vil både landbasert vindkraft og flytende havvind ha en rolle, sier statsminister Solberg.
– Ikke ja til alt
– Hvor mye inngrepsfri norsk natur må vi ofre for å øke vindkraftproduksjonen?
– Nå lages en nasjonal ramme for vindkraft, og den vil gi oss et mer bevisst forhold til hvor vi bygger ut og hvilke områder som er best egnet. Prosessen blir mer strømlinjeformet enn i dag. Vi får en mer styrt forståelse av hvor det er best å plassere vindkraftverk. Men hvert enkelt prosjekt må søke og blir vurdert, og kan få avslag, sier Solberg.
Statsministeren understreker at regjeringen ikke sier ja til alle nye prosjekter.
– Min regjering har sagt nei til en del vindkraftplaner av hensyn til fugletrekk og i områder med bestemte naturverdier.
– Vannkraftdam kan vaere pen
– Synes du vindturbinene er flott ingeniørkunst eller skjemmende fremmedelementer?
– Det avhenger av hvor de er plassert i naturen. Noen steder er de pene å se på. Andre steder ser det bare rotete ut, sier statsministeren og fortsetter:
– Mange opplever vindkraftverk som mer visuelt forurensende enn vannkraft. Jeg mener det er flott med inngrepsfrie områder, men jeg synes også en vannkraftdam kan vaere pen. Jeg er riktignok ikke så glad i mastene og ledningene som transporterer kraften, men jeg vet jo at de er nødvendige. Vi må også huske på at mye av det vi synes er vakkert på Vestlandet, som kulturlandskapet, er resultat av menneskeskapte inngrep, sier Solberg.
Nei til vetorett
– Gulen kommune kan få vindkraftverk mot sin vilje. Hvorfor vil ikke regjeringen gi vetorett til kommuner i saker om arealkrevende vindkraftverk?
– Jeg kan ikke kommentere hvert enkelt prosjekt, som i Gulen. Det er fordi vi mener at produksjon og leveranser av energi både fra vann og vind er et nasjonalt spørsmål som også krever at nasjonale myndigheter må kunne skjaere gjennom. Vi må ta hensyn til totaliteten, som at det blir produsert nok energi i dette landet.
Men vi må se til at det er en balanse i energisystemet. Samtidig er vi opptatt av at lokale stemmer alltid skal veie tungt i slike saker.
Vi trenger en kombinasjon av ulike energikilder. Vind, vann, sol og jordvarme. Bølgekraft er kanskje ikke så hipt ennå, men blir det kanskje når vi har knekt koden for hvordan den skal bli lønnsom. Statsminister Erna Solberg
Flere norske aktører?
– I dag er det nesten bare store, internasjonale aktører og fond som investerer i norsk vindkraft. Bør norske selskaper satse mer på vind?
– Norsk kraftbransje burde vaere interessert i å gå inn her, selv om det naturligvis får vaere deres egne kommersielle vurderinger som avgjør. Det er bra hvis flere selskaper utvider mangfoldet i energiproduksjonen. Norge er jo faktisk også et land med gode muligheter for utnyttelse av solenergi, i motsetning til det mange sikkert tror, sier hun.
Solberg mener vi må ta inn over oss at hele energisystemet er i stor endring.
– Vi trenger en kombinasjon av ulike energikilder. Vind, vann, sol og jordvarme. Bølgekraft er kanskje ikke så hipt ennå, men blir det kanskje når vi har knekt koden for hvordan
Vi ønsker en mer balansert tilnaerming til dette, og mye mer kunnskap før en ytterligere satsing på vindkraft på land. Erna må få hjelp til å bestille de rette forskningsprosjektene. Helene Ødven, daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag