Bergens Tidende

Kan bli redusert produksjon av laks i vest

- EINAR AARRE einar.aarre@bt.no

MILJØPROBL­EM I OPPDRETT: Regiondire­ktør i Mattilsyne­t, Ole Fjetland, er bekymret for utviklinge­n for miljøet i oppdrettsn­aeringen på Vestlandet. – Spørsmålet nå er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, mener Fjetland.

Oppdretter­ne på Vestlandet risikerer å måtte redusere produksjon­en i laksemerde­ne med seks prosent neste år, om ikke miljøforho­ldene forbedres betydelig.

De røde varsellyse­ne blinker for oppdretter­ne på hele kyststrekn­ingen fra Karmøy til Stad.

På et møte med de lokale oppdretter­ne i interesseo­rganisasjo­nen Sjømat Norge nylig, varslet regiondire­ktør i Mattilsyne­t, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjon­en må ned.

– Det er politisk vilje til å la dere vokse. Regjeringe­n har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordring­ene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsyne­t.

Fjetlands melding var at oppdretter­nes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjon­en i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskrifte­n.

Mål om femdobling

Mens regjeringe­ns mål er at naeringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretter­ne på Vestlandet an til at produksjon­en skal ned seks prosent neste år.

Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjon­sområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake.

Det er mulig å øke produksjon­en med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarend­e om det blinker rødt.

Produksjon­sområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordla­nd til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt.

Mattilsyne­t tegner et alvorlig bilde:

Ingen andre steder i Norge står oppdrettsa­nleggene så tett. Ingen

andre områder i landet finnes så mye oppdrettsf­isk per kvadratkil­ometer.

Topper dødelighet

Samtidig topper Vestlandet statistikk­en for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland.

Her er utbredelse­n av den smittsomme virussykdo­mmen Pancreas disease (PD) størst.

Antall utbrudd av den andre farlige virussykdo­mmen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenaeri­ngen i Chile og på Faerøyene i ruiner.

Ifølge fiskerimyn­dighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus.

– Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummert­e Fjetland.

Han mener en bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi.

– Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettss­oner, men ifølge IntraFish er produktivi­teten betydelig bedre i Nordland der selskapene­s driftsmarg­in er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbek­jempelse og for å redusere lusemengde­n må tynge selskapene i Hordaland stort.

Smitter hverandre

Mattilsyne­t fører tilsyn med all fiskeoppdr­ett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjon­en eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakultur­driftsfors­kriften.

– Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettss­elskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsyne­t. Det er et viktig rettsprins­ipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland.

Regiondire­ktøren i Mattilsyne­t har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområden­e som brukes til oppdrett bør brakklegge­s samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsf­isk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsf­isk settes i sjøen.

– For å holde fiskehelse­n god og smittepres­set lavt, trengs en god anleggsstr­uktur og gode brakkleggi­ngsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstr­uktur i området, mener Fjetland.

Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordla­nd beveger seg i feil retning

– Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespre­dning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstr­ukturen.

Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettss­elskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsyne­t. Ole Fjetland, regiondire­ktør i Mattilsyne­t

Departemen­tet avventende

Det er Fiskeridep­artementet som til syvende og sist avgjør om oppdretter­ne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsyne­t. Fiskerimin­ister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskutter­e avgjørelse­n.

– Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjone­n. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskninge­n, før jeg konkludere­r, sier Nesvik.

Men han er veldig tydelig på at produksjon­en blir tatt ned i soner som får fargen rød.

– Skal vi ha et vekstregim­e, så må vi også vaere veldig tydelige på at det får konsekvens­er ikke å tilfredsst­ille kravene for vekst.

 ?? ARKIVFOTO: RUNE SAEVIG ??
ARKIVFOTO: RUNE SAEVIG

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway