Elvebredden hadde mange rødlistearter. Kraftselskapets innleide biologer fant ingen.
Naturvernere hyret inn egne eksperter for å undersøke det utbyggingstruede elvelandskapet i Hardanger. De gjorde funn av en rekke sjeldne arter.
Det er ikke første gang myndighetene er i ferd med å avgjøre en kraftutbygging der utbredelsen av rødlistearter er underrapportert. Det samme skjedde i Øystesevassdraget. Etterundersøkelser har også dokumentert underrapportering i en lang rekke søknader om småkraftverk.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal snart si ja eller nei til kraftutbygging i den trange Kvanndalen i Granvin.
Det som kan avgjøre den betente striden er om det blir gjort funn av rødlistede arter langs elven.
Artene på den nasjonale rødlisten befinner seg langs en skala fra «sårbar» til «kritisk truet». Mer enn 4000 arter er på listen, som omfatter alt fra fugler og fisker til sjeldne biller og sopper.
Fant ingenting
Alle kraftselskaper må kartlegge naturverdier og vurdere konsekvensene av en kraftutbygging når de søker om konsesjon. Hardanger Energi AS leide inn ekspertise fra Norconsult for å undersøke naturen i Kvanndalen.
De fant ingen rødlistearter. Den første fagrapporten konkluderte riktignok med en viss usikkerhet, mens etter en oppfølgingsbefaring i 2017 slo Norconsult fast at det ikke finnes rødlistearter langs elveløpet som vil bli berørt av en kraftutbygg.
«Store naturverdier»
Nå har stiftelsen Biofokus påvist 15 rødlistearter i dalen og langs elven. Syv av disse er saerlig viktige fordi de forekommer enten langs «vannstrengen, flommarksmiljøer og andre arealer i umiddelbar naerhet til elven», skriver Biofokus.
Tre av artene er «sårbare», mens fire er «naer truet». Det dreier seg om karplanter, moser og lav, med navn som huldrebekkemose og kystsaltlav.
Rapporten slår fast at det er store naturverdier i Kvanndalen, hele veien fra det planlagte inntaket til kraftverket og langt nedover dalen.
«Ikke overrasket»
«Det finnes få, om noen kjente, intakte storkløfter i fylket med like høye verdier som Kvanndalen», skriver Biofokus.
Utbyggingen vil gi lavere vannføring i Kvanndalselva, og reduksjonen blir størst i den øverste delen der det skal bygges en sperredam.