Lykkes med å få unge flyktninger inn i arbeidslivet
Skoledagen starter med norsk for de tolv elevene som har flyktet fra krig og konflikt i Syria, Afghanistan, Somalia og Eritrea.
Fremmer integrering
Når laerer Carine Troland spør om noen vil lese høyt, går alle hender i vaeret. I tur og orden leser de.
De fleste har god flyt. Disse elevene har gått her i to år, og er kommet langt. Noen strever like fullt med lesingen. Men ingen ler.
– Vi ler mye, men vi ler ikke av hverandre, vi ler sammen. Det er viktig at vi ikke ler av. Da blir det vanskelig å laere, sier Rachid.
Opplegget kalles Grunnskole for minioritetspråklig ungdom (GMU). Det er et tilbud til de som har alder til videregående, men som på grunn av kort botid i Norge og lite skolegang fort vil falle gjennom i en vanlig norsk klasse.
– Det å få folk til å ta et forberedelsesår er trolig en suksessfaktor for gjennomføring, sier Knut Christian Clausen, rektor på Flora vgs.
Krigens barn
Troland forteller at det er en del utfordringer med klassen. Noen har stort fravaer på grunn av psykiske problemer.
– Mange har traumer fra krig og flukt, sier laereren.
Hun påpeker samtidig at hun blir ekstra godt kjent med disse elevene.
– De åpner seg, sier Troland. Det at laererne kommer så tett på, gjør det lettere å jobbe med kulturforståelse.
Når de snakker om sosial kontroll for eksempel, er det en fordel at ungdommene går med jevnaldrende og ikke er i et skolemiljø med voksne, der de kan møte eldre slektninger.
– Vi vil forebygge og avdekke sosial kontroll, og laere dem hvilke rettigheter de har i Norge. Vi må også laere dem hva som er greit og ikke i Norge, sier Troland.
Ikke råd til å gå på skole
Familien til Sabir Mohammed (17) hadde ikke råd til å sende ham på skolen i Somalia. I stedet laerte faren ham å lese og skrive hjemme.
– Pappa syntes det var veldig viktig, sier Mohammed.
Han stilte derfor ikke med helt blanke ark da han kom til Norge som 14-åring. Men matte hadde Mohammed aldri laert. Han får likevel skryt av mattelaerer Trond-Ole Hjorthaug.
– Mohammed er en av de beste i klassen på Pytagoras’ laere, sier han.
Mattelaereren prater tydelig. Han skritter opp og viser med hele seg hvordan de kan regne ut areal og volum av klasserommet. De store kunnskapsforskjellene i klassen krever litt ekstra av laererne. Mohammed Ibrahim (16), som er veldig flink i matte, hjelper den mindre rutinerte Sabir Mohammed. Praten går. På både somali og norsk.
– Laererne er veldig flinke, sier Ibrahim.
– Og det er et godt miljø. Alle er venner, sier Mohammed.
Ikke så lett å bli kjent
Selv om elevene er fornøyde med miljøet i klassen, føler de ikke at de har blitt inkludert i skolemiljøet. Et lite paradoks, ettersom fellesskap med norske elever er noe av formålet.