Oppretter uavhengig organ for sensur
Et nytt organ, uavhengig av Facebook, skal legge linjen for ytringsfrihet på verdens suverent største sosiale medium.
Facebook-sjefen Mark Zuckerberg har gjort seg mange tanker siden skandalene begynte å rulle inn for litt over to år siden.
– En av de mest smertelige erkjennelsene er at når du setter to milliarder mennesker i kontakt med hverandre, vil hele menneskehetens skjønnhet og stygghet utfolde seg, skriver Zuckerberg i et innlegg som forklarer hvorfor Facebook fra neste år vil overlate til andre å legge linjen for ytringsfriheten på verdens største sosiale medium.
Ytringsfrihet
Beslutningene skal treffes av en nyopprettet instans som fungerer helt uavhengig av Facebook. Dermed vil selskapet slippe ansvaret for et problem som toppsjefen erkjenner er uløselig.
På den ene siden er Facebook nødt til å gripe inn.
– De siste to årene har vist at uten passende forholdsregler vil folk misbruke plattformen til å tukle med valg, spre desinformasjon og oppildne til vold, fastslår han.
På den andre siden betyr det alltid bråk å sette grenser for ytringsfriheten. Og Facebook vil aldri vaere i stand til å ramme en bredt akseptert balanse.
– Det finnes ingen enighet om den riktige tilnaermingen, og kloke mennesker kommer til svaert forskjellige konklusjoner om hvor balansen bør ligge. Og for å gjøre det enda vanskeligere varierer kulturelle normer svaert mye fra land til land, og de endrer seg raskt, forklarer han.
– Mens jeg har tenkt over problemene, har jeg i stigende grad blitt overbevist om at Facebook ikke bør treffe så mange viktige beslutninger om ytringsfriheten på egen hånd.
Bruk menneskerettighetene!
Den nye instansen vil fungere som en slags høyesterett, som tar stilling til brukernes klager og på den måten legger en linje, sak for sak. Facebook har først nå begynt å vurdere hvordan organet skal settes sammen og fungere.
Det er imidlertid avgjørende for Zuckerberg at det er uavhengig. Det imøtegår en usunn maktkonsentrasjon i Facebook. Det sikrer åpenhet og ansvarlighet. Og det sikrer at beslutningene blir truffet i brukernes interesse – ikke av kommersielle hensyn, fastslår Zuckerberg.
Danske Anne Mette Lauritzen, som sammen med Frederik Stjernfelt har skrevet boken «Dit opslag er blevet fjernet» om sensur på sosiale medier, kaller appellinstansen «et lite skritt i riktig retning».
Hun etterlyser samtidig et viktig skritt: at grunnlaget for avgjørelsene baseres på menneskerettighetene.
Gummiparagraf
I motsetning til Facebooks fellesskapsregler er menneskerettighetene et internasjonalt anerkjent regelsett med en velutviklet rettspraksis, som balanserer ytringsfriheten mot andre hensyn som eksempelvis privatlivets fred og borgernes sikkerhet.
– Fellesskapsreglene – eller «tabukatalogen» – setter derimot snevre og vilkårlige grenser for ytringsfriheten. «Hatprat» er en politisert gummiparagraf og oppfatningen av nakenhet er svaert lite tolerant. Det blir simpelthen fjernet for mye og etter prinsipper som Facebook selv finner på, sier Anne Mette Lauritzen.
Prinsipper kommer riktignok ikke ut av det blå. Reglene for tillatt innhold er ifølge Anne Mette Lauritzen utviklet for å styrke forretningen ved å holde på størst mulig antall brukere og skremme faerrest mulig vekk.
Globalt monopol
– Det styrer sånn sett etter laveste fellesnevner. Det ville ikke vaere noe problem hvis Facebook var et av flere sosiale medier, for da ville det bare vaere et uttrykk for en redaksjonell linje. Men de har i realiteten oppnådd et globalt monopol. Dermed setter de rammene for vår og hele verdens demokratiske debatt, sier hun.
De siste tre månedene har Facebook gjort inngrep overfor tre millioner innlegg, som ble bedømt som «hatefulle». Det er omtrent dobbelt så mange som i fjerde kvartal i fjor, ifølge en fersk oversikt. Tre millioner andre innlegg ble bedømt som «terrorpropaganda» og sensurert.
«Nakenhet og seksuell aktivitet» ligger imidlertid suverent i spissen med litt over 30 millioner sensurerte innlegg i tredje kvartal.