Vi er nødt til å utvide sikkerheten i det digitale rom

om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, populaert kalt «digitalt grenseforsvar».

DEN NYE LOVEN VIL GI E-tjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Dette er viktig fordi internett brukes for å planlegge, koordinere og tilrettelegge aksjoner og angrep. I stadig større grad brukes også internett til å gjennomføre digitale angrep mot viktige samfunnsaktører og samfunnstjenester.

Ifølge E-tjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er dette i dag et alvorlig problem, og aktiviteten forventes å øke kraftig i tiden fremover. Vi har da også vaert vitne til flere eksempler på denne type angrep i den seinere tid, sist i forbindelse med angrepet på Helse Sør-Øst i januar i år.

E-TJENESTEN skal avdekke utenlandske trusler mot Norge. Etterretningstjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett. E-tjenesten kan heller ikke se på de innsamlede dataene uten en rettslig godkjenning. Domstolene og EOS-utvalget skal passe på at den nye loven følges til punkt og prikke. BTs bekymring for total overvåking av norske borgere er derfor uten rot i virkeligheten. I ARBEIDET MED NY lov har regjeringen vaert svaert opptatt av balansen mellom samfunnssikkerhet og personvern. Nesten all samfunnskritisk virksomhet er databasert, hele vårt samfunnsapparat er gjennomdigitalisert, og nesten alle som har ambisjon om å skade oss, bruker internett i sin virksomhet. Vi er derfor nødt til å øke sikkerheten i det digitale rom. Dette må vi klare samtidig som vi verner om friheten og åpenheten som samfunnet vårt er bygd på. Den nye loven tar denne problemstillingen alvorlig, og den vil gi oss bedre samfunnssikkerhet uten å gå på bekostning av våre demokratiske verdier.