UTLAND
Politiet tok i bruk vannkanoner og tåregass for å spre i sympati med demonstrantene, som har vunnet første slag mot Frankrikes upopulaere president.
Emmanuel Macron ventes tirsdag å foreta en kuvending fra kursen sin hittil, ved å foreslå økonomisk kompensasjon til de økonomisk dårligst stilte for prisøkningene på drivstoff, noe som ikke gjør stort inntrykk på Georges og vennene hans.
– Jeg tror ikke på ham og vi er klare til å eskalere. Det skal mer til enn en blokade av rundkjøringer og bomstasjoner ved motorveiene hvis presidenten skal lytte til oss. Vi er millioner av lavtlønnede og arbeidsløse som ikke lenger klarer å få det til å gå rundt. Vi betaler stadig mer i skatter og vi får stadig mindre for pengene, sier han.
Det samme mener 65 prosent av franskmenn ifølge en meningsmåling, og 77 prosent støtter protestene, selv om langt fra alle er enige i metodene, som flere steder har vaert voldsomme.
Fremtidens aksjonsform
Regjeringen hadde forbudt den planlagte demonstrasjonen på Concorde-plassen lørdag av frykt for scener som forrige lørdag, da demonstranter nådde helt frem til Elyséepalasset, hvor de ble drevet tilbake med tåregass.
I stedet skulle de få demonstrere på Champ-De-Mars naer Eiffeltårnet, noe de avviste.
– Ingen skal fortelle meg hvor og hvordan jeg beveger meg rundt i Paris, sier en unge kvinne trassig ved bomstasjonen Buchelay ved motorvei A13 vest for Paris, hvor demonstranter og politi i en uke har «kjempet» om kontrollen over anlegget.
Derfor samlet 5000 demonstranter seg, iført godt synlige gule jakker og vester, lørdag på paradegaten Champs-Élysées i den franske hovedstaden. Ifølge en journalist fra AFP forsøkte de å bryte gjennom en politisperring, og politiet brukte derfor tåregass og vannkanoner for å spre dem.
Til sammen 8000 demonstranter deltok i ulike protester i Paris lørdag. En lastebil ble satt i brann på Champs-Élysées.
Ingen ledere
Myndighetene er i villrede fordi de ikke har noen å snakke med. Bevegelsen har ingen ledere. Alle aksjoner blir organisert på nettet og via sosiale medier. Overalt ber les gilets jaunes politiske partier om å holde seg unna.
Vreden er stor. Den kjente sosiologen Michel Wieviorka, som har skrevet flere bøker om