Seksualitetsundervisning

Er ikke et eget skolefag, og det finnes ikke nasjonale retningslinjer for undervisningen.

Det finnes heller ingen nasjonale eller lokale retningslinjer for hvordan laerere og skoler skal organisere seksualitetsundervisningen. Og det er store variasjoner i hvilken informasjon barn/elever mottar. Det viste en kartlegging Barne-, ungdoms– og familiedirektoratet gjorde i 2015.

I Bergen kommune skal Plan for seksuell helse, seksualopplysning og seksualitetsundervisning sikre mer standardisert undervisning. seksualundervisningen måtte forbedres. Det har vaert en gjennomgangsmelodi i flere årtier at den bør bli bedre.

– Jeg var litt overrasket over at dette fortsatt er et tema, selv om det nok er blitt bedre siden jeg gikk på skolen, sier Valhammer.

– For sent

– Seksualundervisningen kommer for seint og varierer veldig fra skole til skole. Når man begynner på ungdomsskolen, er det tydelig at noen elever nesten ikke har fått slik undervisning før, mens andre har hatt mye, sier Kjersti Helene Rasmussen Hidle (16).

Hun leder oppvekstkomiteen i Ungdommens bystyre og mener planen vitner om at politikerne endelig har tatt ungdommens krav seriøst.

Høringsfrist på planen er 29. november.

Vallhammer håper det kommer mange forslag i tillegg til det som nå står i planen.

Der foreslås blant annet at:

Alle barne- og ungdomsskoler skal ha seksualitetsundervisning på hvert trinn. Fra 2019 skal alle bruke alderstilpasset Uke6.

Skoleledelsen må tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid slik at undervisningen kan ha et helhetlig danningsperspektiv.

Skolene skal samarbeide med skolehelsetjenesten om planlegging og gjennomføring av seksualitetsundervisningen. Kan også bruke eksterne aktører.

Bergen kommune skal samarbeide med frivillige organisasjoner om grupperettet seksualitetsundervisning for unge innvandrere.

Skolens opplegg for seksualitetsundervisningen skal informeres om på foreldremøte hvert skoleår.

Kommunen skal sikre at flest mulig av det pedagogiske personalet får kompetanseheving.

Ungdomspanel

Rådgiver Kristin Lund Rasmussen og naturfaglaerer Andreas Garbo er blant laererne som gir seksualundervisning på Hop Oppveksttun. De synes skolen er blitt flinkere, men jobber stadig med forbedringer.

– Vi har etablert et ungdomspanel som skal evaluere Uke6 og komme med forslag til forbedringer. Vi holder på å bygge opp en helhetlig plan og er opptatt av å relatere undervisningen til virkeligheten elevene lever i, sier Rasmussen.

Andreas Garbo forteller at han bruker klipp fra program som «Paradise hotel», «Line fikser kroppen» og «Newton» for nettopp å gjøre undervisningen relevant. Og for å snakke om grensesetting.

Grensesetting

– Voldtektsstatistikken er trist, mange saker blir henlagt, og mye anmeldes ikke. Da er det viktig å laere om grensesetting og at man må ta vare på hverandre, sier Garbo.

Han har selv tatt videreutdannelse i seksualundervisning, som ikke er et eget fag i skolen. Det er oftest er et tema i naturfagtimene, i tillegg til nevnte Uke6.

Noen tror jo at man ikke kan bli gravid før man er voksen.

Andreas Garbo, naturfaglaerer

Denne uken har Garbo undervist om hormoner og følelser, menstruasjon og befruktning.

– Noen tror jo at man ikke kan bli gravid før man er voksen, sier han med et smil.

«Ex on the beach»

De to laererne opplever at mange elever har et skjevt bilde av hva sex er fordi de først laerer om det via porno.

– Da kan de jo tro at et samleie skal vare i en time. Og det blir prestasjonspress også på dette feltet, sier Rasmussen.

– Vi skal vaere en motvekt. Det er derfor jeg laerer elevene å se kritisk på program som «Ex on the beach», sier Garbo.

Fortsatt fnising

Begge synes det er riktig at undervisningen standardiseres og blir mindre laereravhengig. Men for å få det til, er kursing og videreutdanning for laererne essensielt, understreker de.

Tiendeklassingene på Hop forstår at det ikke alltid er lett å undervise en gjeng fnisende tenåringer om kropp og sex.

De tror det blir enklere hvis dette er et tema som går igjen gjennom hele skoleløpet, slik det foreslås i den nye planen.

For når man blir vant til å snakke om det, blir det garantert mindre fnising i klasserommet.