Irene kom selv som flyktning, nå hjelper hun andre

Irene Kinunda Afriyie ønsker at nyankomne flyktninger skal få sjansen til å bli en del av samfunnet.

Irene Kinunda Afriyie flyktet til Bergen for 12 år siden. Nå jobber hun med å integrere flyktninger fra hjemlandet.

var vanskelig, og det var mye som var nytt for meg. Jeg er veldig glad for at jeg ikke reiste alene.

Tar imot flyktninger

Da hun hørte at Bergen kommune tar imot 44 kongolesiske flyktninger i 2018, ønsket hun å bidra. Hun søkte og fikk jobb som miljøarbeider i kommunen.

–Jeg har lyst til å gjøre noe for disse menneskene. Jeg vil at de skal bli tatt godt imot.

Afriyie tror kongolesere har gode forutsetninger for å klare seg i Norge. Hun håper å bidra til å gi dem en god start.

– Min jobb er å gjøre klar leiligheten før de kommer. Vi sørger for at de har det mest nødvendige. Etter det følger vi familiene opp, slik at de laerer praktiske ting om livet i Norge. Livet kan vaere veldig annerledes her enn det de er vant til.

Unik kunnskap

Ifølge Afriyie kan overgangen fra Kongo til Norge vaere stor og utfordrende for mange.

Vaeret, maten, valutaen og kjøkkenutstyr er bare noen av tingene hun snakker med de nyankomne familiene om. Men viktigst av alt er å finne ut hvordan flyktningene har det.

– Det første jeg spør om er hvordan de har det. Det er utrolig viktig at vi viser at vi bryr oss og stiller klare krav og forventninger.

Afriyie synes hun har en stor fordel i jobben som miljøarbeider for flyktninger: Hun møter menneskene med en annen forståelse enn det andre miljøarbeidere kan. Hun bruker sine egne erfaringer fra sitt første møte med Norge til å forstå hva menneskene trenger.

– Ting som vi tar som en selvfølge kan vaere helt ukjent for en som aldri har vaert i Norge før. De som kommer fra Kongo er vant til å leve og gjøre ting på en helt annen måte.

Motivasjonen til arbeidet finner hun i ønsket om å gjøre en forskjell, både for seg selv og andre.

– Kongolesiske kvinner er veldig sterke, det er en del av kulturen. Men da jeg kom til Norge savnet jeg å se disse kvinnene i viktige posisjoner. Det manglet gode forbilder som jeg kunne se opp til.

Dette var tema da Afriyie leverte masteroppgave tidligere i år. Hun intervjuet kvinner med minoritetsbakgrunn, og som har nådd opp og frem i det norske arbeidslivet.

– Jeg samlet på suksessfaktorer som skal til for å lykkes i Norge.

Formidler med bilder

De første dagene må de nyankomne flyktningene fordøye mye informasjon. Derfor har Afriyie laget en perm med nyttig informasjon for å gjøre det enklere for dem å huske.

I permen har hun lagt inn bilder av alt fra butikklogoer til oversikt over det norske skolesystemet.

Målet er at flyktningene skal bruke heftet til å finne informasjon om hvor de kan få tak i det de trenger, hvem de kan ringe og hva som forventes av dem.

Hittil har omtrent halvparten av flyktningene kommet.

Før ankomst Bergen har de vaert gjennom en søknadsprosess med intervjuer og bakgrunnssjekk. Men de har ikke direkte kontakt med personene som skal ta imot dem, før de lander i Norge.

De voksne flyktningene blir fulgt opp gjennom kommunens introduksjonsprogram. Over en periode på inntil to år skal de blant annet laere norsk og få tilstrekkelig opplaering. Barna begynner på skole og i barnehage kort tid etter ankomst.

Tar imot flyktninger

Afriyie har forståelse for at det kan vaere tungt for foreldrene å sende de minste barna i barnehage.

– Skole går bra, for alle må gå på skole, men jeg forstår at det kan vaere vanskelig at de små barna skal vaere borte fra foreldrene så mange timer hver dag.

Hun bruker seg selv som eksempel når hun snakker med familiene om slike tema. Selv har hun en sønn på to år som elsker å gå i barnehage. Hun forteller om deres positive opplevelser med barnehagen for å skape forståelse.

– Jeg prøver å snakke til dem som en kongoleser og ikke som en norsk person. Men de synes kanskje av og til at jeg er litt for norsk.

– Føler du deg norsk?

– Jeg er ikke norsk, men jeg er heller ikke kongolesisk, jeg er en fin blanding.