«Kim F»
som liker å jobbe i prosess, sier Solvang.
Like etterpå inviterte regissøren til en workshop for å diskutere manuset, uten å invitere Solvang. Noe hun fremdeles reagerer på.
– Jeg er vant til åpne prosesser når man jobber med nye manus. Jeg jobber selv som regissør, så jeg vet av erfaring at det er viktig det som skjer med skuespillerne på gulvet i forhold til tekst, sier Solvang.
Etter workshopen fikk hun beskjed om at regissør Audny Holsen ønsket at en annen dramatiker skulle skrive inn i hennes rammeverk. Dette var også Agnete Haaland enig i.
– Det kom veldig bardust på, for jeg hadde ikke fått noe forvarsel eller meldinger om at manuset ikke holdt mål. Tvert imot, sier Solvang.
– Ikke regissørens tillit
Hun følte til slutt at det ble stilt et ultimatum: Hvis hun ikke godtok at en annen forfatter ble koblet på, ville prosjektet bli nedlagt.
– Det ønsket jeg virkelig ikke, for dette et viktig prosjekt, en viktig historie. Alle ble satt i en vanskelig situasjon.
– Kunne floken blitt løst på en enklere måte?
– Ja. Hvis de mente at manuset skulle ta en litt annen retning, kunne de jo bare bedt meg om å gjøre jobben. Jeg har gjort slikt tidligere. Men jeg innså at hvis jeg ikke hadde Holsens tillit, var det ingen vits å gå videre, sier Solvang.
– Var et bestillingsverk
På den tiden jobbet hun med å dramatisere Olaug Nilssens «Tung tids tale» for Riksteatret. Derfor ble Dramatikerforbundet kontaktet. Dette er et LO-forbund for forfattere som jobber med film, TV, teater, radio og spill.
Etter noen møter ble det bestemt å trekke manuset og Solvangs navn.
Advokat i Dramatikerforbundet, Thor Gardarson, sier at dette var en vanskelig sak, men at han oppfattet begge parter som ryddige og løsningsorienterte.
– Toril ville fortelle sin historie om Friele, og ønsket ikke at noen andre skulle endre på det – eller at hun skulle late som om at det var greit. Der var hun veldig prinsippfast. Dette var et bestillingsverk. En produsent som DNS var i utgangspunktet enig i hennes måte å fortelle historien på. Problemet startet da regissør ville gå i andre retninger, sier Gardarson.
Tror det blir flere kamper
Han kan ikke huske liknende historier på store, norske institusjonsteatre. I filmverden er slike konflikter mer vanlig, senest i høst da det ble kjent at Nikolaj Frobenius hadde trukket manuset sitt til «Mordene i Kongo» fordi han var uenig i retningen filmen skulle ta.
– Jeg tror det vil bli flere slike maktposisjonskamper. Manusforfatteren vil verne mer om sitt verk og sin opphavsrett. Mens produsenter og regissører ønsker å bestemme utfallet, sier Gardarson.
Agnete Haaland sier at hun hadde veldig tro på prosjektet da det ble presentert DNS. Hun har fortsatt tro på at sluttresultatet blir godt teater.
Det er blitt en helt ny tekst
– Vi har hatt mange samtaler og dialoger. Jeg har ikke tidligere vaert med på at en dramatiker trekker seg lenge etter at navnet er offentliggjort, for min erfaring er at alle parter ønsker å lage en best mulig forestilling. Vi antar et manus vi har tro på. Og vi hyrer inn en regissør som skal gi liv til dette på en scene, sier Haaland.
Audny Chris Holsen er kjent med kritikken fra Solvang, men ønsker ikke å gå i detaljer.
– Det var en uheldig situasjon, som endte med at Solvang trakk manuset. Slikt skjer. Det må jeg bare registrere. Til syvende og sist er det teatersjefenes avgjørelse, sier Holsen.
Det er en helt ny tekst, skrevet av Holsen og Marius Leknes Snekkevåg, som presenteres på urpremieren i Bergen. Solvang vet ingenting om innholdet.
Byttet skuespiller
– Akkurat nå ligger ballen død, og jeg ønsker alle på DNS lykke til.
– Har du vaert selv borti noe liknende før?
– Aldri. Det er selvfølgelig ikke uvanlig at regissører og dramatikere er uenige. Det kan også vaere fruktbart. Men i denne sammenhengen fikk jeg ikke anledning til eventuelt å vaere uenig. Avgjørelsen med å trekke inn en annen forfatter ble tatt uten min medvirkning og altfor sent i prosessen, mener Solvang.
Ragnhild Gudbrandsen skulle opprinnelig gjøre rollen som Kim Friele. Hun er nå erstattet av regissørens samboer, Linn Løvvik.
Byttet skuespiller
– Rollebesetningen er gjort i samarbeid med Teater Innlandet. Det endte opp med at Teater Innlandet valgte tre skuespillere, og vi stilte med Håkon Moe og Kristian Berg Jåtten. Jeg kan bekrefte at Ragnhild Gudbrandsen var ønsket i rollen, men hun valgte å ta permisjon i høst for å gjøre andre oppgaver, sier Haaland.
Solvang mener at erfaringen med «Kim F» viser at dramatikerne i Norge har liten innflytelse på det som skjer på scenen:
– Dramatikerens status som en del av teatret og prosessen burde debatteres i miljøet. I England har de en helt annen posisjon enn her. Man må også ha respekt for alt arbeidet en forfatter har gjort i research- og skrivefasen. Jeg tror på mer samarbeid generelt.