Dette er konflikten

Russland annekterte i mars 2014 halvøyen Krim.

Flere ganger har partene gjort avtaler som skulle gjøre slutt på striden. men disse brytes jevnlig.

25. november 2018 blusset konflikten opp på ny da en russisk kystvakt skjøt mot to ukrainske marinefartøy og en taubåt i Kertsjstredet ved den annekterte Krim-halvøyen. land og Frankrike kan agere som megler mellom Russland og Ukraina. Forhandlinger skal i så fall gjennomføres i den såkalte Normandie-gruppen, som innbefatter Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike – de fire landene som satt ved bordet i Minsk i 2014, når man forhandlet frem avtalen om en våpenhvile mellom russisk-støttede separatister og Ukraina i den østlige delen av landet.

Problem for Europa

Delegasjoner fra kvartetten har hatt jevnlige møter siden den gang, for å vurdere om våpenhvilen i Donetsk og Luhansk overholdes. Denne uken har partene holdt et møte i Berlin, hvor det var enighet om å forsøke «å finne en løsning» på den nye opptrappingen.

Det bekreftet Tysklands utenriksminister Heiko Maas overfor flere medier tirsdag, etter et møte med sin østerrikske kollega, Karin Kneissl.

– Vi må gjøre alt for å trappe ned situasjonen og forhindre at krisen blir en langt mer alvorlig trussel mot Europas sikkerhet, sa Heiko Maas.

De nye spenningene mellom landene rundt Azovhavet viser tydelig at den russiske annekteringen av Krim-halvøyen «også er et problem for oss alle i Europa. Derfor bør Russland hurtigst mulig løslate skipene og besetningen igjen», mener Heiko Maas.

Påstand mot påstand

Østerrikes utenriksminister, Karin Kneissl, som tidligere i høst hadde Vladimir Putin som gjest i sitt bryllup, mener EU kan styrke sine sanksjoner mot Russland.

Østerrike har for øvrig formannskapet i EU for tiden.

– Spørsmålet om nye sanksjoner vil bli diskutert, og i Det europeiske råd er vi enige. Men alt avhenger av hvordan Russland og Ukraina oppfører seg fremover. Akkurat nå er det påstand mot påstand, sa Karin Kneissl.

I juli bestemte EU seg for å forlenge sine sanksjoner mot Russland i ytterligere seks måneder. Sommeren 2016 ble det bestemt at sanksjonene først skal oppheves når fredsplanen for Ukraina er fullstendig gjennomført.

EU anerkjenner ikke Russlands annektering av Krim, «og derfor kan vi heller ikke anerkjenne at farvannet omkring halvøyen skal vaere russisk territorialfarvann. Vi blir nødt til å få på plass noen regler, slik at vi kan unngå slike situasjoner i fremtiden», sa Slovakias utenriksminister Miroslav Lajcak til tyske medier under en konferanse i Berlin tirsdag.

Styrke sanksjonene

Det er imidlertid ikke alle tyske politikere som mener at det er nok med forsøk på megling eller økte sanksjoner mot Russland. Roderich Kiesewetter, den utenrikspolitiske talspersonen for CDU, krever handling dersom Russland ikke returnerer skipene og mannskapet til Ukraina.

– Krisen i Azovhavet har utviklet seg over lang tid, og har ikke hatt nok internasjonal årvåkenhet. Å klage over lovbrudd og komme med uttalelser om solidaritet er ikke nok til å få Russland til å ta et steg tilbake, mener Kiesewetter.

Han foreslår videre at sanksjonene styrkes ytterligere, og at EU sender mannskap til å hjelpe den ukrainske kystvakten.