E
N OPPGRADERING av Slåtthaug-anlegget. En ny idrettshall i Alvøen. En storstue for idrett i Åsane. Kjempestore investeringer. Enorme mengder dugnadsarbeid. En voldsom iver og vilje til å gi barn og ungdom bedre oppvekstvilkår.
Alle møter en vegg av byråkrati og sendrektighet i Bergen kommune. Nye pålegg, mer ventetid, andre paragrafer og liten fremdrift og utvikling.
Det er leit.
IDRETTSLAG KAN IDRETT. For å drive idrett trengs anlegg. Det mangler vi i Bergen, men både kommunale bevilgninger og midler fra velgjøreren Trond Mohn har sørget for at det mest bastante hinderet for ny utbygging - pengemangel - ikke er problemstillingen. Ikke i disse konkrete sakene.
Slik sett er Bergen unik og heldig stilt.
Men de generøse gavene og kommunens bevilgninger hjelper lite når idretten blir møtt av avdelinger i kommunen som ikke snakker godt nok sammen, av stadig nye pålegg og innsigelser og av et lite bevisst forhold til tidsbruk.
SKAL DET GÅ AN Å BRUKE en måned på å finne ut hvem som eier en enkelt vannledning (den viste seg å vaere kommunens)? Skal det ta måneder og år å forhandle frem én enkelt avtale med en grunneier i Alvøen? Skal Fana IL få vite gjennom BT at oppgraderingen av Slåtthaug kunne startet dersom kommunen selv bare hadde søkt om å rive et hus og om å bygge en parkeringsplass?
Ingen saker har én side. Det er lett å forestille seg at mennesker som bruker de fleste av sine ledige timer på å arbeide dugnad for et idrettslag ikke nødvendigvis har spisskompetanse på å manøvrere gjennom de riktige etater og skjema for å tilfredsstille kommunens saksbehandlere. De gjør sikkert feil. Dette er ikke profesjonelle aktører, men selv glade amatører må forholde seg til plan-og bygningsloven. Som alle andre.
MEN HVA MED litt hjelp? Hva om kommunen som en ren service stilte opp med veiledning og oppfølging for å sikre at regler ble fulgt og fremdriften ble opprettholdt? Det er da i alles interesse at politiske vedtak blir fulgt opp og at både velgjørere og dugnadsmennesker ikke aldeles mister motet av alle påleggene, alle reglene og de bunnløse skjemabunkene?
Det er ingen grunn til å anta at kommunens saksbehandlere ikke skjøtter sine oppgaver samvittighetsfullt. Det er selvsagt ingen som bevisst saboterer utbyggingen av nødvendige idrettsanlegg. Derimot synes det som at koordineringen - selve samarbeidet - mellom de ulike etatene har et klart forbedringspotensial.
DET ER ALTSÅ SELVE SYSTEMET som er problemet. De eneste som kan forbedre systemet og effektivisere saksbehandlingen, er kommunen selv. Det må gjøres, og helst ved å se utbyggingssakene fra idrettens vinkel. Hjelpe dem. Lose dem gjennom byråkratiet. Uten snarveier eller lemping av forskrifter. Men ved å olje maskineriet, vise velvilje og forståelse for at byråkratiets spilleregler er annerledes og langt mer krevende enn spillereglene idrettslederne er godt vant med å håndtere.
Og ved å ha respekt og forståelse for at det faktisk haster å få på plass nye idrettsanlegg til glede for barn og ungdom.
PS: Anders Pamer er medlem og fotballtrener i Loddefjord IL, som skal bygge idrettshall i Alvøen.