Razika har laget sin mest interessante plate
Razika har gått inn i en ny livsfase. Det har skapt en interessant plate som fenger fra start til slutt.
er de et godt stykke på vei fra sitt sedvanlige, analoge uttrykk – platen er strøkent produsert, med sofistikerte vendinger og hooks som både fenger og masserer hjernen.
Det er en låt full av motstridende energi og latent bitterhet som kommer frem ikke i form av tristesse, men gjennom et stort pågangsmot. Låten er ikledd en kappe av detaljer; fra Maria Råkils latterlig gode intro og den påfølgende sørgende synthen, til en uforglemmelig kombinasjon av gitarriff og bass.
Når de synger «Hent meg på flyplassen, i den gamle bilen a-aa» er alt i balanse, nettopp fordi hvert ord har en plass, det er ytret på en nesten demonstrativ måte. og ned i alle år, er temaer som dukker opp i så å si alle låtene. Saerlig godt erindret er det på «20 dager», hvor Marie Amdam sier det som det er: «Jeg er for bra til å ha det sånn.» Det handler om usikkerhet og det å elske («Baby, gi meg kjaerlighet» og siden å anerkjenne at en fortjener bedre («D esje meg»), både fra elskere og venner («Slipp meg fri»).
RAZIKAS BESKRIVELSER av disse komplekse følelsene gjør at man som lytter kjenner seg nesten for godt igjen. I kombinasjon med platens varme, gjennomførte og mangefasetterte lydunivers, blir det enda tydeligere at dette er deres mest interessante plate så langt.
Det er en plate man kan nyte for musikkens skyld, eller man kan la den sette ord på vanskelige ting i ens eget liv.